Norges CO2-utslipp er blant de høyeste i Europa, viser professor Helge Drange i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Nå tar han til orde for at landet vårt må få en uavhengig faglig gruppe som gjennomgår og reviderer klimaregnskapene til regjeringen. Beslutningstakerne trenger å bli utfordret når det gjelder å svare på misforholdet mellom klimamål og resultater, sier han til Ukeavisen Ledelse.
Se intervuet med Ukeavisen Ledelse 19 oktober
– Regjeringen ønsker å si at klimagassutslippene går ned. Det får de lov til, men det å ikke nevne at det ikke er en sikker nedgang og at vi sannsynligvis må vente noen år for å være sikre, det mener jeg er å holde tilbake informasjon, sier Drange. Han viser til at den norske klimaloven er uten det korrektivet i form av et uavhengig faglig klimaråd som tilsvarende lover har i bl.a. Storbritannia.
– Norge er et demokrati med økonomisk fleksibilitet og har mulighet til å styre utviklingen mot et lavutslippssamfunn. Men vi har overhodet ikke lederskap. Hverken politisk eller i bedrifter. Samtidig som det skrytes av kutt i utslipp, har regjeringen i statsbudsjettet bevilget 50 millioner kroner til videre oljeleting. I tillegg dekkes 70-80 prosent gjennom leterefusjonsordningen.
– Vi vet hvor dette går. Det er oppskriften på at vi ikke når klimamålene i det hele tatt, sier Drange til Ukeavisen Ledelse.
«Riksrevisjon for klima»
Til oss sier han at han tenker at «noen» nå bør ta ansvaret for det lovgiverne har unnlatt å gjøre: å etablere en gruppe med fagpersoner som dekker hovedsektorene for klimautslipp, og som kommer med faglig baserte innspill en gang i året. – Jeg tenker vel først og fremst på Norsk Klimastiftelse, som kunne ha kapasitet til det, og som har bred tillit i mange miljøer, også blant beslutningstakere.
Besteforeldrenes klimaaksjon har tidligere protestert mot at forslaget om et uavhengig faglig klimaråd ble tatt ut av klimaloven. «(Dette) er etter vårt syn klimalovens nødvendige vaktbikke (…) Etter en lang prosess er vi nå kommet så langt at en norsk klimalov kan bli vedtatt, men dessverre: strippet for et grunnleggende viktig element som må være på plass for at en slik lov skal fungere etter hensikten», heter det i brev til partiene på Stortinget fra februar 2017. «Det er vanskelig å oppfatte dette som annet enn et bevisst forsøk på å svekke klimaloven. Vi har i dag ikke noe type råd som binder naturvitenskapelige anbefalinger på klimamål sammen med politisk gjennomføring og prioriteringer.» Se: Amputert forslag til klimalov