«De neste to årene er avgjørende for klodens klima», sa klimaminister Elvestuen til Klassekampen under et besøk på Svalbard. «Om ikke konkrete tiltak settes inn, og de ulike nasjonene blir enige, blir framtida uforutsigbar, varm og problematisk.» Han sier også at «Norge ønsker en fortsatt ledende rolle i klimaforhandlingene». I en kommentar viser to fra Besteforeldreaksjonen at Norge ikke har mye å skilte med så langt. Elvestuen har en viktig og tung jobb foran seg.
Kjære Ola Elvestuen,
du skal ha ros for å dele viktige betraktninger om klimautviklingen i Klassekampen 20. juli. Du beskriver dramatikken i klimaendringene og gir uttrykk for stor uro hvis vi ikke greier å begrense global oppvarming til under to grader, slik Parisavtalen krever.
Du sier at byer, regioner, stater, bedrifter og enkeltpersoner må forplikte seg, og vil at Norge skal gå foran og «vise vilje til å gjennomføre utslippskutt».
Av hele vårt hjerte støtter vi deg i dette! Det dreier seg om solidaritet mellom generasjonene og våre barnebarns mulighet for å leve et liv uten frykt for at verdens klima skal løpe helt løpsk. Nord-Europa opplever nå ekstremtørke og krise for landbruket og matproduksjonen. Trolig er dette bare en forsmak på det som kan være i kjømda hvis utviklingen fortsetter.
Det store klimaalvoret – at menneskene kan være i ferd med å ødelegge viktige betingelser for sitt eksistensgrunnlag – har vært godt kjent siden 1980-tallet. Likevel har Norge utrolig nok tillatt utslippene å fortsette å øke. Siden 1990 har våre CO2-utslipp gått opp med 24 prosent, mens de i Sverige, Tyskland, Danmark og Storbritannia i samme periode er blitt redusert med henholdsvis 27, 31, 45 og 53 prosent.
Vitenskapelig beregninger viser at det ville gå mot en katastrofal global oppvarming på mellom 3 og 4 grader – hvis andre land fulgte Norges eksempel. Det Norge driver med minner mer om gambling på at verden ikke greier å begrense oppvarmingen, enn det bilde landet vårt prøver å gi av seg selv. Norske demonstranter under klimatoppmøtet i Paris 2015 var så flaue over dobbeltspillet at de arrangerte en egen «Embarrassed Norwegians Protest March».
Hvis vi vil vise verden en annen side og gjøre noe mer enn å produsere enda flere store ord, vil et kostnadseffektivt tiltak være å redusere oljeproduksjonen og legge vekk planene om ny oljeutvinning i Barentshavet. Disse arktiske ressursene vil komme på markedet om 10-20 år. Samtidig vet vi med all den sikkerhet som er nødvendig, at etter 2035-40 vil olje og gass ikke kunne ha noen viktig rolle i verdens energisystem.
Dette vet du selvfølgelig, og vi tviler ikke et øyeblikk på ditt personlige engasjement. Problemet er at du sitter i en regjering der landets to desidert største utslipps-sektorer – olje/energi og samferdsel – er styrt og kontrollert av et parti som driver et hardkjør som om klima- og miljøproblemer ikke fantes, og med politikere som åpent innrømmer at de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.
Du er programforpliktet til å nekte for at dette er et så stort problem som vi tror. Så vis oss det! La oss få se norske utslippskutt som monner i løpet av de nærmeste år, sammen med tiltak som kan gi oss tro på at langtidsmålene vil holde, denne gangen. Det har de aldri gjort før.
Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle
Besteforeldrenes klimaaksjon
(kommentaren ble sendt Klassekampen, men ikke tatt inn)
Gode poenger!
Så lenge politikere lener seg til markedsstyring av fossile produkter og ikke skjønner at tilgangen til feks olje og gass må reguleres og etter hvert strupes, vil verden ikke få kontroll.
Kan ikke si meg mer enig! Når det gjelder samferdselspolitikken, er det lite som tilsier at regjeringen har forstått noe som helst av hva som kreves dersom vi ønsker en klimavennlig utvikling.