For meg som forsker er det litt merkelig å være vitne til politikernes veldige tro på biodrivstoff som en god klimaløsning, sa professor i geofysikk, Peter M. Haugan ved Bjerknessenteret for klimaforskning, i et intervju vi hadde med ham i februar. Ingen enkeltartikkel på nettsida har vakt større interesse hos leserne. Budskapet var klart: – Det finnes langt mer effektive og mindre skadelige måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker.
Behov for mer helhetlig tenking
Det er godt dokumentert at mye av det biodrivstoffet vi bruker, bidrar til å ødelegge regnskog, konkurrerer med matproduksjon og faktisk øker klimautslippene, sa Peter M. Haugan. Han underviser mastergradsstudenter i energilære, og er opptatt av å tenke mer helhetlig om energi og energiproduksjon.
– Fra første forelesing snakker vi om energibehovet i verden, og hvordan det kan dekkes uten at vi fortsetter å ødelegge klimaet med forbrenning av olje, kull og gass. Høsting av solenergien direkte ved hjelp av solceller er den suverent mest effektive måten å gjøre det på. Vind og vann kan også være bra, men da går mye tapt. Bølgekraft – som er skapt av vinden – betyr ytterligere energitap, osv.
En opplagt lite effektiv måte å utnytte solenergien på, hvis det skal lages energi som vi kan bruke til lys, maskiner og transport, er å produsere plantemasse som industrielt omdannes til flytende drivstoff, sa Haugan. – På det samme areal vil solceller gi minst 30-40 ganger mer utnyttbar energi enn biodrivstoff fra raps eller sukkerrør – eller palmeolje. I tillegg kommer at elmotorer er 2-3 ganger mer effektive enn forbrenningsmotorer. Det betyr at solceller i praksis gir oss minst 100 ganger mer energi til bruk i transport enn biodrivstoff.
– I en overbefolka og overbelasta verden hvor det gjelder å husholdere med ressursene og utnytte dem best mulig, høres jo dette mer enn tvilsomt ut?
– Ja, det kan du si, men dessverre kan det se bra ut på papiret likevel. Problemet er klimastatistikken vi bruker både i Norge og andre land. Her regnes biodrivstoff som klimanøytralt, selv om forskningen kan fortelle en annen historie. Jeg skal selvfølgelig ikke påstå at det ikke finnes bruksområder der det kan være greit med en viss produksjon av biodrivstoff, fra rester og avfall. Det går også an å argumentere med at vi har alle de gamle forbrenningmotorene, der du enkelt kan skifte ut drivstoffet uten å endre infrastrukturen i transportsystemet. Men ofte er det faktisk mer optimalt å brenne flis og annet avfall fra f.eks. trelastindustri i et vanlig varmekraftverk – der du lager både elektrisitet og fjernvarme – enn å lage flytende drivstoff av det. Det samme gjelder skogen, som er et stort og viktig karbonlager men ingen effektiv kilde til energi.
– Absolutt problemfritt og uten miljøulemper er vel heller ikke solceller? Det høres for godt ut til å være sant?
– All industri og all energiproduksjon har miljøulemper, men disse er jevnt over mye mindre med solenergi enn med alternativene. Vi prøver å gjøre vugge til grav-analyser der alle virkninger er med så langt vi kan se. Noe av det viktigste er at arealbruken er så effektiv og ikke trenger å konkurrere med matproduksjon eller verneverdig natur, slik biodrivstoff i høg grad gjør. Det fine med solceller er også at størrelsen på anleggene kan tilpasses og strømmen produseres der den skal brukes, uten behov for store og kompliserte overføringssystemer. Mange steder i verden er dette svært viktig. Dessuten går prisen hele tida ned, og du får utvikling av nye produkter som er bedre tilpassa lokal byggeskikk og estetiske krav.
– Men hva kan grunnen være til at dette du nå har forklart meg, ikke er mer framme i debatten? Politikerne som presser på for mer biodrivstoff vil sikkert det beste, og er i god tro – så lenge de som sitter på kunnskapen ikke går ut og bidrar med mer folkeopplysning?
– Det enkle svaret er vel at forskere foretrekker å jobbe med sin lille del av problemet og virkeligheten, og vegrer seg for å si noe om de større sammenhengene der de ikke har samme forskningsmessige belegg. Men jeg tror nok også vi har en overdreven forsiktighetskultur i norsk akademia, særlig når det gjelder politisk brennbare spørsmål som dette. Jeg sitter her og tenker at jeg egentlig bare vil gi deg rett – og si at her har vi en viktig oppgave som vi som forskningsinstitusjoner må ta på største alvor. Hvis vi ikke tar mer del i det offentlige ordskiftet og blander oss i debatten, kan vi heller ikke klage på at vi blir oversett og misforstått.
Solenergi finnes i overflod og kan anlegges slik at arealkonfliktene blir små. Teoretisk kan vi dekke hele verdens energiforbruk ved å dekke en liten del av Sahara med solceller.