«Dagens voksne lever som om ingenting har skjedd. Mens de skylder på Trump eller noen andre, stjeler de framtidsutsiktene fra oss unge», heter det i appellen fra «5.juni-bevegelsen» som vil demonstrere i Bergen på Verdens Miljødag under paroler som «Stopp klimaranet» og «Nok bla-bla-bla». – Det er forståelig, sier grunnlegger av Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. Miljø og klima er blitt et politikkområde der gapet mellom ord og handling bare har blitt større.
Livsmiljøet i fare
Det grunn til å tenke over at det er hele 46 år siden Verdens Miljødag blei initiert. Det var i 1972, ved den store miljøvernkonferansen i Stockholm. Mer enn hundre land deltok og FNs Miljøvernerklæring blei vedtatt 5. juni: «Mennesket er både skapt av og en skaper av sitt miljø, som gir oss fysisk næring og muligheten til intellektuell, moralsk, sosial og åndelig vekst (…) Beskyttelse og forbedring av livsmiljøet er en utfordring med avgjørende betydning for velferd og økonomisk utvikling. Det er et presserende behov for alle folk i verden og en plikt for alle regjeringer.»
Men hva har skjedd siden? Det viser blant annet miljøtilstands-rapporten «Living Planet» som WWF offentliggjør hvert annet år. Ifølge 2016-rapporten har en stadig økende arealbruk, forurensning, overbeskatning av arter og overutnytting av jord og skog, i løpet av de siste fire-fem årtiene utrydda 58 prosent av alt dyreliv på planeten. Vi baserer oss på en vekst- og utviklingsmodell som betyr rein krig mot våre medskapninger. Utryddinga går nå så raskt at det i 2020 bare vil være en tredel igjen av dyrebestandene som fantes i 1972!
Vi som har levd en stund, kjenner oss igjen i dette. Vi har sjøl opplevd den skremmende utviklinga. I tillegg kommer klimatrusselen, som ikke mange kjente til i 1972, men som norske og andre lands politikere har visst mer enn nok om i tredve år. Allerede i 1989 vedtok Stortinget at økning av norske CO2-utslipp skulle snus til nedgang før årtusenskiftet. Siden har de fortsatt å øke. Norges utslipp ligger høgt over verdensgjennomsnittet, som også er alt for høgt. Hvis det fortsetter som nå, vil katastrofal global temperaturstigning være et sannsynlig faktum allerede i våre barnebarns levetid.
Når vi ser oss tilbake gjennom 46 år med store ord og lite handling, er det ikke til å unngå at politikerforakten ligger på lur. Men det er en farlig vei. Vi må erkjenne – slike våre politikerne sjøl må erkjenne – at de ikke har klart å hamle opp med de miljøødeleggende kreftene, og heller ikke har hatt den kriseforståelse som trengs. Likevel har vi ikke noe annet å stille opp med enn mer demokrati og mer effektiv styring av økonomi, produksjon og forbruk. Men skal de folkevalgte makte dette, må de ha hjelp! Fra folket og bevegelsenes evne til å overbevise, oppmuntre og presse dem til en politikk som tøyler pengemakta og reduserer miljøbelastningene til et nivå som er forenlig med et varig ekte liv på jordkloden.
All virkelig forandring kommer nedenfra! Til lykke med Verdens Miljødag!
Hilsen Halfdan Wiik
grunnlegger av Besteforeldrenes klimaaksjon