Besteforeldreaksjonen har sammen med ti andre organisasjoner sendt brev til klima- og miljøminister Elvestuen, der vi ber om at planlegging av en ny, tredje rullebane på Gardermoen stanses. Hensikten er å øke flytrafikken, med økte klimagassutslipp og mer støy som resultat. Det vil beslaglegge verdifulle landbruksarealer, og motstanden er stor lokalt. Også på Stortinget er det mange som er skeptiske til prosjektet, og Venstre har tidligere sagt et klart nei.
Et stort miljøproblem
Avinor har som mål å øke flytrafikken generelt og konkurrere med andre storflyplasser i Norden om flytrafikken på lange ruter.
Sett i lys av miljøproblemene og andre mål vi har i samfunnet, f.eks. om å stanse veksten i bilbruken i de større byene, er det oppsiktsvekkende at et statlig selskap som Avinor skal jobbe for økt trafikk, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, som lenge har stått i spissen for organisasjonenes motstand mot en tredje rullebane. – Det er også oppsiktsvekkende at et slikt stort utbyggingsprosjekt er tenkt gjennomført uten en planprosess på linje med hva som kreves i vei- og banesektorene. Der må det gjennomføres grundige utredninger av behov og alternative konsepter for å løse samfunnets behov, som skal på høring og kvalitetssikres eksternt, før beslutninger fattes. Avinor slipper å gjøre dette. Slik kan vi ikke ha det!
I en rapport fra Framtiden i våre hender er det beregnet at årlige utslipp fra norsk flytransport kan utgjøre så mye som 8 millioner tonn CO2. Da har man tatt med reiser til og fra utlandet og den ekstra klimaeffekt av utslipp i stor høyde. Det tilsvarer 15 prosent av dagens offisielle norske utslipp og det øker hele tida. Ny teknologi vil kunne redusere miljøkonsekvensene av flyging målt per flydde kilometer. Men de positive effektene vil bli spist opp av flere fly, påpekes det i brevet.
Organisasjonene bak brevet ber om å få et møte med klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å diskutere denne viktige saken. Les fellesbrevet her
Se også Dagsavisen 28. februar: Hva mener Ola?
Protesten mot en ny rullebane kommer fra de samme miljøene som ikke liker at vi kjører bil. «Løsningen» er å gjøre det dyrt og vanskelig å bruke bilen, ikke å redusere klimautslippene og miljøpåvirkningene som jo er problemet. Disse bymenneskene fatter ikke at personbilen er det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har. Hvis vi til slutt gjør det umulig for folk i distriktene å bruke bil, får vi en folkevandring mot byene våre.
Selv er jeg oppvokst i Oslo, men har bodd 35 år på landet, noen mil nord for Oslo. Der var vi, og for øvrig alle våre naboer, avhengig av to biler for i det hele tatt å kunne bo der. Når jeg pendlet til Oslo på jobb var det på dårlige veier. Noen hadde bestemt at bilen var en luksusgjenstand og et kjempeproblem og jo bedre veier som ble bygget, jo flere biler ble det. Akkurat som om vi som sto i bilkø sto der for moro skyld!
Når ungene var voksne, og kona og jeg fant ut at vi ville flytte til Tønsberg, var noe av det første vi gjorde å selge den ene bilen. Her gikk det jo busser!
Den samme tankegangen ser ut til å dominere i disse miljøene, også i debatten om flytrafikk. Men det er jo ikke flyene som er problemet, det er utslippene! Utslippene pr. passasjerkilometer går imidlertid ned år for år fordi flyene blir mer energieffektive. I tillegg jobbes det hardt over hele verden for å finne mer bærekraftige måter å fly på.
I Norge kan innenlandstrafikken foregå med klimanøytralt drivstoff i løpet av noen år hvis vi bare bestemmer oss.
Som rådgivende ingeniør har jeg jobbet med energibruk og energieffektive bygg i det meste av min yrkeskarriere. Bygninger brukte ofte mye energi og hadde store klimautslipp før bevisstheten om klimaendringene kom.
I dag har vi kommet så langt at vi bygger «passive» hus som ikke trenger energi til oppvarming. Klimavennlige alternativer har gjort det mulig å fase ut oljefyring og gjennomføre energisparetiltak i eksisterende bygg.
Dette har man fått til fordi ingen i fullt alvor kunne foreslå at vi skulle slutte å bo hus for å redusere utslipp!
I Norge er allerede 70 % av vårt totale energibehov fornybart. Målet må selvsagt være 100 % fornybart i fremtiden. For å komme dit må vi tenke positivt.