Tre forskere har studert kampanjen Klimavalg 2013, som ble etablert etter initiativ fra Besteforeldreaksjonen. Innen stortingsvalget hadde så mange som 101 svært ulike organisasjoner sluttet seg til. I en artikkel i Journal of Civil Society har forskerne sett nærmere på den særegne karakter til en formålsbestemt allianse av dette slaget. Det spesielle er den store bredden – fra kirke- og livssynssamfunn til miljøorganisasjoner, fagforeninger, solidaritets- og bistandsorganisasjoner m.m.
Troverdighet og appell
I den ferske tidsskriftartikkelen viser forskerne hvordan en høyst sammensatt gruppe av organisasjoner, store og små og med veldig ulikt grunnlag, kan ha en særegen troverdighet, med appell ut over den vanlige «miljømenigheta». At de fleste av organisasjonene som sluttet seg til Klimavalg 2013 er etablert for å løse helt andre oppgaver, ideelt, for samfunnet og for sine medlemmer, kan være en særegen styrke for en slik kampanje.
Heidi Nilsen har doktorgrad i økologisk økonomi, ansatt ved Norut Northern Research Institute.
Forskerne har ikke vurdert de politiske effektene av kampanjen, eller i hvilken grad den nådde målet om å få klima på dagsorden ved stortingsvalget. I stedet prøver de å gi en nærmere analyse av deltakerorganisasjonene, hva slags type organisasjoner det dreier seg om, deres ulike særpreg og målsetninger.
Vi har spurt hovedforfatter Heidi Rapp Nilsen om hvorfor de valgte å gjennomføre denne studien. Hun var selv engasjert i Klimavalg 2013, gjennom Concerned Scientists, og syntes det var fantastisk at så mange ulike organisasjoner etterhvert ble med i kampanjen, forteller hun. – Jeg lurte på hva som forente oss, og mens jeg sto på stand i Harstad og delte ut brosjyrer så tenkte jeg at dette hadde vært et spennende materiale å studere. Jeg forsker til vanlig på holdninger og handlinger i forhold til å begrense klimaendringene – hos bedrifter, og strategier på nasjonalt og internasjonalt nivå. Men frivillige organisasjoner var et ukjent farvann for meg. Jeg er derfor veldig glad for at professor Kristin Strømsnes også syntes dette var en spennende idé – hun har forsket mye på denne slags organisasjoner. Rundt 30 prosent av organisasjonene i Klimavalg 2013 hadde dessuten et religiøst fundament, og det er også derfor viktig at Ulla Schmidt, professor i teologi, ble med på prosjektet.
– Hva var hovedformålet med studien?
– Vi ønsket å analysere den store bredden av organisasjoner som var med i kampanjen og hvordan man kan forstå hvorfor de ble med, ved å se på deres identitet og formål slik det er uttrykt på deres respektive hjemmesider. Den store bredden viser at det å begrense klimaendringene er blitt en sak som svært mange er enige i. For de fleste organisasjonene i Klimavalg 2013 var deltakelsen også mer en måte å uttrykke støtte for en viktig sak med bred appell – enn engasjement i konkrete politiske krav. Så langt vi fant ut gjennom vår studie, så var det kun i et mindretall av organisasjonene at alle de 6 politiske kravene kunne sies å gjenfinnes.
– Dette at mange av organisasjonene ikke primært var opptatt av miljø/klima, er det en politisk svakhet eller en styrke, tenker du?
– Først må jeg presisere at vi ikke har sett på den politiske effekten av kampanjen. Men, uavhengig av dette så er det for så vidt en styrke at så mange organisasjoner er opptatt av klima, og spesielt siden dette involverer mange som tidligere ikke har involvert seg i hverken klima eller miljø saker. Det er likevel sannsynlig at en større grad av forpliktelse, forankring eller engasjement enn det som vi har avdekket, ville gitt en sterkere allianse. For flertallet av deltakerorganisasjonene handlet det mer om å gi legitimitet til en sak gjennom å være med i kampanjen.
– Dere har sett litt også på oppfølgeren Klimavalgalliansen, som har en annen karakter enn Klimavalg 2013. Hva tenker du om denne?
– Vi har konstatert at 60 av organisasjonene fra Klimavalg 2013 er med i Klimavalgalliansen. Det hadde vært spennende å se nærmere på denne overgangen, og på Klimavalgalliansen, men vi har ingen konkrete planer om dette nå.
Svein Tveitdal var i halvannet år leder for Klimaval 2013, og synes det er både hyggelig og interessant at kampanjen nå er blitt lagt under forskerlupa. – Artikkelen gir en beskrivelse av hvordan 101 organisasjoner med ulikt ståsted evnet å samle seg om fundamentale krav til klimapolitikken. Det er lærerikt, sier han. Kravene, som var formulert i seks punkter, beskriver med utgangspunkt i anbefalinger fra FNs klimapanel, hva som er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og hva dette betyr for norsk klimapolitikk. Fire år senere er dette enda mer aktuelt og prekært. Rapporten gir grunnlag for å anta at en tilsvarende kampanje i framtida vil kunne få enda større tilslutning og innvirkning på klimapolitikken.