Det er nå det gjelder å handle hvis vi skal unngå at våre barnebarn og barnebarns barn arver en alvorlig skadet klode med klimaendringer ute av kontroll, skriver Steinar Høiback og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonens styre, i en kronikk i Bergens Tidende 17. desember. «Når politikerne svikter og gjør vedtak som kan være i strid med Grunnloven, er det helt legitimt at saken blir forelagt domstolene for å kontrollere lovligheten av politiske vedtak.»
NORGES FØRSTE klimarettssak er over. Under rettssaken ble det dokumentert at produksjon av olje og gass i mange tiår fremover ikke er forenlig med et miljø som vil sikre helsen og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, slik Grunnlovens paragraf 112 krever. Alvorlige saksbehandlingsfeil ble også påvist.
I BT 22. november kommenterte Eirin Eikefjord klimarettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot staten, sitat: «Det beste miljøorganisasjonene kan håpe på, er at Høyesterett bekrefter at miljøparagrafen kan sette til side politiske vedtak, når alvoret har seget inn og det virkelig gjelder».
BESTEFORELDRENES KLIMAAKSJON støtter søksmålet som partshjelper fordi vi vet at det er nå «det virkelig gjelder» å handle hvis vi skal kunne unngå at våre barnebarn og barnebarns barn arver en alvorlig skadet klode med klimaendringer helt ute av kontroll. Uansett utfall i tingretten er det sannsynlig at kjennelsen blir anket og ender i Høyesterett. Vi vil her vise til mange grunner for at staten da bør dømmes.
Saksøkerne førte ledende klimaforskere som vitner. De la fram data som viser at Norge ikke er i nærheten av å oppfylle målene i Paris-avtalen. Det er allerede funnet atskillig mer fossile ressurser enn hva som kan brukes om verden skal kunne unngå meget alvorlige klimaskader.
VED UTLYSNING av 23. konsesjonsrunde åpner staten for ny produksjon av olje og gass som kommer på markedet først om 10-30 år. Dette er det motsatte av å gjøre det som må til for å oppfylle målet om å holde den globale temperaturøkningen godt under to grader.
Norges politikk, klimamål og igangsatte klimatiltak ble nylig gradert som «utilstrekkelig» av tenketanken Climate Action Tracker. Når vurderingen baseres på regjeringens nåværende politikk og de prognoser som følger av denne, havner Norge i gruppen «svært utilstrekkelig».
NORGES KLIMAPOLITIKK peker mot en global oppvarming på mellom tre og fire grader – hvis alle andre land fulgte vårt eksempel. På den måten forutsetter Norge at andre land må gjøre atskillig mer enn hva som er deres rettferdige ansvar, hvis klimamålene skal kunne nås.
Ressursene som ligger i Barentshavet sørøst kan potensielt gi klimagassutslipp svarende til mer enn ti ganger Norges årlige utslipp dersom all olje og gass i dette området blir utvunnet og brent. Ved konferansen Arctic Frontiers i Tromsø tidligere i år uttrykte lederen av Earth Institute ved Columbia University, professor Jeffrey Sachs, seg klart om dette: Ny oljeutvinning i Arktis vil føre til at vi bryter Paris-avtalen, kaster bort pengene og ødelegger jordens klima.
I RETTEN BLE DET vist at staten ikke utreder internasjonal klimaeffekt ved tildeling av nye oljelisenser. Økonomene som saksøkerne førte som vitner, viste at de økonomiske beregningene av forventet lønnsomhet av utlyste felter er svært mangelfulle. Blant annet er beløpene ikke diskontert (nåverdiberegnet). På den måten gir utregningene feilaktig inntrykk av at samfunnsnytte og inntjening vil bli atskillig bedre enn det som i realiteten kan forventes.
Om politikerne hadde fått presentert tall som viste at det er stor risiko for at utvinningen i dette området kunne føre til tap for staten og negativ samfunnsnytte, vil vi tro det er tvilsomt om et flertall i Stortinget hadde gått inn for en åpning.
SAKSØKERNE ER BLITT kritisert for at saken vil bidra til å rettsliggjøre politikken. Stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H) gikk i BT hardt ut mot klimasøksmålet. Han mener at paragraf 112 i Grunnloven ikke gir domstolene anledning til å prøve forvaltningsvedtak eller lov på miljøretten sitt område. Hvis miljøorganisasjonene vinner fram, mener han dette vil redusere vårt demokrati og føre til «amerikanske tilstander».
Fremtredende jurister, blant disse jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, og Ketil Lund som i mange år var dommer i Høyesterett, er uenige i dette.
SUNDE GIR I BT 23. november en god begrunnelse for at Frølich tar feil. Han skriver blant annet at et demokrati er langt mer enn utøving av stemmerett og vedtak i Stortinget. Demokrati blir sikret gjennom mange ulike prosesser som supplerer hverandre: «Ein slik supplerande prosess er domstolsprosessen når forvaltningsvedtak og lov vert utfordra. Gjennom den vert den meir reine politisk prosessen opna opp og argument og verdiar vist fram i konsentrert form. Det gjev borgarane innsyn, og er berre eigna til å styrkja demokratiet».
Ketil Lund som representerte Besteforeldrenes klimaaksjon i rettssaken, påpeker at som følge av den menneskerettslige utviklingen er det skjedd en betydelig endring i domstolenes holdning til å kontrollere politiske myndigheters beslutninger.
NÅR POLITIKERNE svikter og gjør vedtak som kan være i strid med Grunnloven, er det helt legitimt at saken blir forelagt domstolene for å kontrollere lovligheten av politisk vedtak. Da Stortinget vedtok miljøparagrafen, innskrenket de med viten og vilje sitt eget handlingsrom.
Dommen er forventet å falle om noen få uker. Gjennom rettssaken er det påvist mange grunner til at 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnloven og det målene fra Paris krever. Det er dessuten sterke moralske grunner for at Norge må gå i front for å bekjempe menneskeskapte klimaendringer.
VI ER BLITT RIKE på grunn av produksjon av fossile brennstoff og har derfor et stort historisk ansvar for klimaskadene som denne aktiviteten fører til.
Skadene rammer i dag fattige befolkningsgrupper først og kraftigst og vil føre til enda mer alvorlige skader for framtidige generasjoner. Uansett utfall vil vi tro at klimasøksmålet blir stående i norsk olje- og klimahistorie som en milepæl i arbeidet for fornybarsamfunnet i Norge og internasjonalt.