Nye løse påstander

I Adresseavisen er det blitt diskusjon etter visningen av Al Gores klimafilm «En ubehagelig oppfølger» på Trondheim Kino. Styremedlem i Besteforeldreaksjonen, Nina Weidemann, har reagert på nye løse påstander fra klimafornekterne, som i et innlegg viser til at britisk høyesterett forbød visning på skolene av forgjengeren «En ubehagelig sannhet» (2007). Som vanlig er omgangen med fakta svært lettvint på det hold, viser Nina i et veldokumentert svar.

Fakta mot eventyr
– Det vi litt for ofte ser, er at påstandene fra klimafornekterne blir stående uimotsagt, sier den pensjonerte læreren. Som mangeårig aktivist i Besteforeldreaksjonen er hun godt kjent med typene som slett ikke vil akseptere at det finnes en menneskeskapt global oppvarming. – Noen tenker nok at det ikke er så mange som lytter til dem, og lar det bli med det. En annen årsak kan være at det kan by på utfordringer å nøste opp i det de kommer med, og finne ut hvordan det henger sammen. Selv brukte jeg mye tid på å finne fram fakta rundt det som skjedde i Storbritannia for ti år siden – etter at en klimafornekter klarte å få saken inn for rettsvesenet. Han fikk ikke stanset filmen, slik det påstås. Selv om dommeren faktisk ga ham medhold i at den på enkelte punkter inneholdt påstander som ikke kunne understøttes rent vitenskapelig. Noe klimafornektere naturligvis opp til denne dag har gjort et stort nummer av.

– De er noen ordentlige kranglefanter og gir seg jo aldri. Det er også godt mulig at de tror på sin virkelighetsbeskrivelse og sine eventyr. Og jeg vil ikke nekte dem å komme til orde, selvsagt. Men det er betenkelig å oppleve at jeg måtte mase lenge og ta kontakt med redaksjonen flere ganger før Adressa tok inn svaret mitt – flere uker etter at det opprinnelige innlegget stod på trykk. Noen ganger må man virkelig stå på for å drive folkeopplysning! smiler den tidligere læreren.