DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.
Hvorfor står vi her?
Fordi klimaproblemet er overhengende stort, svarte advokat Cathrine Hambro på sitt eget retoriske spørsmål ved begynnelsen av siste dag. – Men dette reflekteres ikke i regjeringsadvokatens argumentasjon. Han har dokumentert at staten gjør en hel del forskjellige ting. Men hvis Norge ikke gjør nok, er det faktisk irrelevant hvor lang lista over slike statlige tiltak er.
Hva som er «nok», avhenger av risikobildet, understreket Hambro. Parisavtalen er normen, og i forhold til denne gjør Norge definitivt ikke nok – uansett hva slags byrdefordelingsprinsipper som legges til grunn. Norske klimakuttplaner har aldri medført faktiske kutt, og nå er vi nødt til å se 20-30 år fram og lengre. Denne tidsaksen ser regjeringsadvokaten bort fra. Han tar ikke stilling til om det vil være behov for de nye olje- og gassressursene. Han ser også bort fra at andre land skal ha kommet langt med å fase ut sine utslipp i løpet av disse åra.
Statens strategi i denne saken er fragmentering, mente Hambro. Hele klima- og oljepolitikkfeltet deles opp i små biter, og da mister man oversikten. – Dette er illegitim pulverisering og ansvarsfraskrivelse! Regjeringsadvokat Sejersted argumenter også for at konsekvensene først kan vurderes om mange år. Det er en annen form for ansvarsfraskriving, som søker å kamuflere de miljøfaglige grensene og det framtidsansvar som er fastsatt i Grunnlovens § 112.
Vi er ved et veiskille, sa Hambro. Og det er nå man må gjøre den overordna vurderingen som er nødvendig. Hvis konsekvensene av 23. konsesjonsrunde i Barentshavet er i strid med det som bør være Norges klimamål, hjelper det ikke at Stortinget ønsker utvinning. Stortinget står ikke over Grunnloven og kan ikke skape nye fakta.
Den rettslige tiltaksplikten avhenger av behovene. Det er dokumentert at Norge ikke er i nærheten av å oppfylle enten egne mål eller Paris-målene. Kvotesystemet fungerer ikke. Norge har hatt 27 år med ulike klimamål, uten reelle kutt. Ny oljeaktivitet vil selvfølgelig føre til nye utslipp. Dessuten vil humane ressurser på en uheldig måte bindes til oljeøkonomien også i framtida, på et tidspunkt da verden som helhet må ha frigjort seg fra sin avhengighet av fossil energi.
Advokat Hambro tilbakeviste Fredrik Sejersteds forsøk på å redusere Grunnlovens § 112 til en «fanebestemmelse». Men det kom også fram at regjeringsadvokaten – under tvil – kan akseptere en tolkning der staten har plikt til å avstå fra tiltak med grenseoverskridende skadevirkninger. Det er i spørsmålet om hvor disse grensene går, at de to partene har hver sin virkelighetsoppfatning. Cathrine Hambro karakteriserte regjeringsadvokatens standpunkt som det motsatte av føre var-prinsippet.
Tusen takk for grundig og opplysande gjennomgang, men har likevel eit spørsmål. Er det presentert risikovurderingar i retten for oljevernberedskapen i dei aktuelle områda i Barentshavet? Effektiv oljevernberedskap er vel nærmast ikkje-eksiterande og risikoen for miljøkatastrofe fullstendig uansvarleg pga:
– oljelenser som toler maks 5-6 meter bølgehøgde i roleg sjø (ikkje bølgjer som bryt)
– fare for ising på utstyr som skal samle opp olje til havs
– responstid (fleire dagar?)
– mørketid og vanskeleg sikt
– oljesøl som blir brote ned og sekk ned mot oppvekstområder for sårbar fiskeyngel
– osv.
Takk for god informasjon gjennom disse syv dagene! Og takk til Greenpeace og Natur og ungdom for å ha tatt på seg dette søksmålet!
Til Olas spørmål:
Oljevernberedskapen har bare vært touchet såvidt av våre advokater,- litt uklart hvorfor siden dette bare i liten grad har vært vurdert av Storting/Regjering i forbindelse med dette vedtak. Funn så langt fra land (ca 50 mil) vil jo være mildt sagt utfordrende å hanskes med om det skulle skje en utblåsing. Jeg skal se om jeg kan forstå dette bedre i forbindelse med en ankesak og event snakke med advokatene våre om dette.
Jeg vil takke for glimrende kommentarer etter hver dag i retten. Enkelt og forståelig presentert! Jeg er svært takknemlig for at det har vært mulig å følge rettsaken på denne måten.
Tilleggskommentar til Olas spørsmål.
Det ble nevnt i retten (trur det var Wilhelmsen) som bagatelliserte olje i is ved å nevne at man hadde erfaring med slikt fra USA og Canada. Det skulle kunne overføres til Norge.
Dette er nok et såkalt faktum som jeg håper dommeren ikke lar seg lure av.