Forrige uke varslet Nicaraguas president Daniel Ortega om at landet vil signere Parisavtalen. De har tidligere vegret seg, fordi de mener avtalen ikke krever nok av de velstående nasjonene. I en ny uttalelse fra regjeringen heter det at Parisavtalen er «det eneste internasjonale verktøyet som gir vilkår for å takle global oppvarming og dens effekter». Nå er president Trump og Syrias president Bashar al-Assad de eneste verdenslederne som ikke støtter avtalen.
– Vi vet hva som kreves
Over 190 land har nå underskrevet avtalen som forplikter oss til å holde økningen i global gjennomsnittstemperatur under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå – og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.
For første gang har verden en avtale med et mål som er i henhold til hva forskerne sier er nødvendig for en bærekraftig planet, sier Svein Tveitdal. Han er tidligere FN-direktør og har vært med å tilrettelegge for flere av FNs klimatoppmøter. – Problemet er at det landene har forpliktet seg til, vil øke utslippene med over 20 prosent fram til 2030. Dette kan gi grunnlag for å stabilisere den globale oppvarmingen til et sted mellom 2,7 og 3,7 grader. Flere land ser dessuten ikke ut til å holde det de har lovet. Tyskland melder at de ikke klarer sine 2020-mål. Så vi er trolig på en utslippsbane som vil gi 3,5-4 grader oppvarming i 2100.
Som alle skjønner, dette er egentlig oppskrift på katastrofe, sier Tveitdal. – Og situasjonen blir selvfølgelig ikke enklere av at USA trekker seg fra avtalen. De har bare 4 prosent av verdens befolkning, men hele 17 prosent av verdens klimagassutslipp. Men det betyr jo bare at andre land må jobbe desto hardere og sette enda større krav til seg selv. Fortvilelse er ikke noe alternativ.
Han minner om et viktig punkt i Parisavtalen der FNs klimapanel blir bedt om å lage en spesialrapport om virkningen av en global oppvarming på 1.5 C – med tilhørende utslippsbaner for å nå dette målet. Denne rapporten skal foreligge i 2018 og vil tydeliggjør gapet mellom det som kreves og dagens klimapolitikk. Her må vi også forvente forslag til tiltak som mangler i dagens avtale.
– Vi vet allerede at det aller meste av kjente reserver av kull, olje og gass må forbli i bakken. Inntil regjeringene tar konsekvensen av dette, vil de fortsette å underminere avtalen de har undertegnet. Norsk oljeutvinning i Arktis vil være grunnleggende i strid med intensjonene i Parisavtalen, og dessuten en gambling med skattebetalernes midler, mener Tveitdal.
– Dette er faktisk noe av det nye i situasjonen, at økonomiske hensyn er begynt å peke i samme retning som de økologiske. Jeg tenker her også på Pensjonsfondet, som er etablert for å sikre velferden til kommende generasjoner. En kommisjon som ser på hvordan fondet kan øke sitt engasjement betydelig i den grønne omstillingen, uten å kompromisse på lønnsomheten, ville vært på sin plass. Paris-avtalen har sendt et klart signal til markedet: Verden må si farvel til kull, olje og gass i løpet av de neste tiårene. Fossilalderen er over, framtidas markeder og arbeidsplasser er grønne!
PARIS, PLACE DE REPUBLIQUE, november 2015: En fornøyd Svein Tveitdal har skrevet under på den høytidelige erklæringen fra den amerikanske grasrotorganisasjonen Moms Clean Air Force.