Det er bra at Trønderbanen skal elektrifiseres. Men det er på på ingen måte bra nok hvis vi skal nå utslippsmålene i Nasjonal Transportplan, eller oppfylle Parisavtalen og dens klimamålsetninger, sier besteforeldreaktivist i Steinkjer, arkitekt Torgeir Havik. I en kronikk i Trønder-Avisa tar han til orde for en forsert utbygging av moderne lyntog. Det er det eneste som kan få «treige trøndere» til å la bilen stå. «Norge har pengene som trengs – så hva venter vi på!»
Bygg høghastighetsbaner
Trønder-Avisa har intervjua Nord-Trøndelags fylkespolitikere og diverse passasjerer på Trønderbanen om transportvaner. Som eneste fylkespolitiker synes kun SVs Torgeir Strøm å bli fast bruker. De øvrige politikerne fant andre framkomstmidler mest tjenlige. De faste Trønderbane-brukerne etterlyser også kortere reisetid. Politikere og brukere er samstemte om at Trønderbanen må levere et raskere togtilbud. Elektrifisering av Trønderbanen gir kun 3 minutter kortere reisetid Steinkjer – Trondheim. Det er ikke godt nok til å få trege trøndere til å strømme til jernbanestasjonene.
En upopulær fylkessammenslåing ble solgt inn med løfte om et tettere samvirke mellom nord og sør. Det forutsetter en framtidsretta infrastruktur i Trøndelag og hvor jernbanen utgjør ryggraden i en lineær bystruktur mellom Steinkjer og Støren. I Stortingsmelding 33, Norsk Transportplan 2018-2029 heter det at 30 % av godstransport over 30 mil skal skje på sjø eller bane innen 2030 og 50 % innen 2050.
Regjeringens støtte til EU innebærer også at 50 % av all passasjertransport skal avvikles på bane innen 2050. Målene står skrevet i EUs hvitbok. Men langsiktige mål er lette å sette fordi ingen blir konfrontert med slike. Å realisere dem kreves lang tids planlegging og utbygging. Men det forutsetter også en snarlig iverksetting.
Internasjonalt skjer det en sterk satsing på jernbane. Sør-Europa har fått mange høyhastighetsbaner som reduserer flytrafikken. Kineserne satser på en eurasiatisk jernbane fra Beijing til Vest-Europa som en magnet for å etablere et tettere samarbeid landene imellom. Prosjektet vil samtidig knytte sammen kontinentet. Norsk Bane AS har laget foreløpige planer som viser at høyhastighetsbaner er økonomisk mulig også i Norge.
Da Norge var et fattig land på slutten av attenhundretallet, bygde rallarene de jernbanestrekningene som er dagens hovednett sør for Sunnan i Steinkjer. Under 2. verdenskrig var det Hitler som beordret at Nord-Norgesbanen skulle bygges, og krigsfanger fra Serbia og Russland ble tvunget til å utføre det manuelle slitet. Beholdningen på Statens pensjonsfond passerer snart 8 trillion kr og pengene brukes til investeringer i eiendommer i utland samt utenlandske fond som spekulerer i diverse uverdige aktiviteter, – men bidrar til at pengene yngler.
Det ville vært nyttig om noe av fondet også kunne brukes til å bygge varig, nyttig og nødvendig infrastruktur i Norge. Nødvendig fordi klimamål på 60 % reduksjon av CO2-utslipp innen 2050 er Parisavtalens krav. Alle målene har politikerne vedtatt, pengene står på bok, så hva venter vi på?
Dagens statsbudsjett ga ikke penger til elektrifisering av Trønderbanen. Vi må derfor kjempe hardere for å sikre at politikerne realiserer sine mål og lovnader. Besteforeldrenes klimaaksjon har tatt initiativ til et folkekrav om jernbanesatsing. 10 organisasjoner har sammen etablert «Jernbanekampanjen». Kampanjen har oversendt sine ønsker til landets politiske ledere, og vi vil ikke gi oss før vi sikrer et tilbud på Trønderbanen som også fylkespolitikerne strømmer til. De skal kunne bruke Trønderbanen med stolthet og fryd. Og vi nøyer oss ikke med Trønderbanen kan du tru – et nytt norsk jernbanetilbud skal prege hele landet og fryde både egne innbyggere og turister.
Vaktbikkjene for å etterspørre norsk jernbanesatsing i denne omgang får du mer informasjon om ved å gå inn på heimesida til Besteforeldrenes klimaaksjon: www.besteforeldreaksjonen.no
Torgeir Havik, Besteforeldrenes klimaaksjon
Fra Trønder-Avisa 14. september