Hans Martin Seip har oppdatert sin oversiktsartikkel med spørsmål og svar om drivhuseffekten. Det er ment som en liten «lærebok for folket» og skal kunne leses av alle, sier han. – Jeg har lagt vekt på å få med noen viktige resultater fra nyere forskning og vise hvordan klima er et veldig komplekst system med mye usikkerhet. Det er likevel ikke noe som rokker ved vår forståelse av global oppvarming. Det er opplagt at det haster med mottiltak som monner.
Forståelig uten forkunnskaper
Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville det vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, hovedsaklig som følge av forbrenning av olje, gass og kull. Dermed øker også drivhuseffekten. – Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har jo alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer?
Dette er noen av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne, og som Seip prøver å svare på. Målgruppa er alle som er interessert i hvor klimaforskningen står i dag, og hvilke forandringer vi kan vente om utslipp av stoffer som påvirker klimaet, sier han. – Temaet er veldig komplekst og til dels vanskelig, og det kommer selvfølgelig hele tiden mye ny kunnskap. Men jeg har lagt vekt på og håper jeg har lykkes å gjøre det forståelig også for dem som ikke har særlige forkunnskaper i realfag.
Gå til SPØRSMÅL OG SVAR OM DRIVHUSEFFEKTEN
Artikkelen er inndelt i 13 kapitler og lett å finne fram i. Om ønskelig kan det også lenkes til det enkelte kapittel fra andre nettsteder. Spørsmål, og evt forslag til utdyping og supplering, kan sendes til post@besteforeldreaksjonen.no
Nytt om karbonbudsjettet
Blant de faglige nyhetene Seip viser til er en fersk rapport om det såkalte karbonbudsjettet som har fått en del oppmerksomhet i media i det siste. Dette er beregninger av hvor mye CO2 som kan slippes ut uten at temperaturstigningen overskrider 1,5 og 2 grader. Tallene for gjenværende karbonbudsjett er i den nye rapporten noe større enn FNs klimapanel har beregnet. Hovedårsaken er at forfatterne mener tidligere modellberegninger har gitt en 0,3 grader større temperaturstigning fra førindustriell tid til 2015 enn det observasjonene tyder på. Andre forskere kommer til at dette sannsynligvis er for stor forskjell. En mindre verdi vil gi mindre karbonbudsjett.
Dersom de nye beregningene og de nye tallene for karbonbudsjettet er riktig, har vi litt større mulighet for å nå målet om å begrense temperaturstigningen til Parisavtalens 1,5 grader, sier Seip. – Det er i hvert ikke umulig, slik det nærmest har sett ut. Men det krever fortsatt en langt mer ambisiøs og aktiv klimapolitikk enn den vi ser i dag, fra Norge og de aller fleste land.