«Norge først» synes å være mottoet for de store partiene, sa Svein Tveitdal i sin tale under Klimavalgalliansens markering i Skien i dag. De vil at verden skal etterleve Paris-avtalen, men gjør ikke det som må til for at Norge skal ta sin del av jobben. Mens verden har et karbonbudsjett som snart er brukt opp, ønsker de tre største partiene våre å ta opp så mye olje og gass som mulig. Klimabevisste velgere har ikke annet valg enn å støtte de små partiene, slo Tveitdal fast.
Foto: Torstein Fjeld
Kjære publikum og politikere!
Før stortingsvalget i 2013 ba over 100 organisasjoner i klimavalgalliansen, politikerne om å føre en politikk i tråd med FNs anbefalinger. Dere hadde siste stortingsperiode på dere til å snu klimapolitikken i bærekraftig retning
Så hva har skjedd på fire år? Vi har fått Parisavtalen. Så godt som alle medlemsland i FN har skrevet under på å begrense den globale oppvarmingen til to grader, og prøve å stoppe den på en og en halv. Dette er bra, men verden har ikke klart å handle raskt nok. Om utslippsplanene landene la på bordet i Paris gjennomføres 100 %, vil temperaturen fortsatt stige mellom 3 og 4 grader.
Og etterpå har vi fått Trump som ikke bryr seg om Parisavtalen i det hele tatt med sitt «Amerika først». Utslippene i verden er fortsatt rekordhøye og temperaturen øker raskere enn før.
Tidsklemma er nådeløs og alvoret ikke forstått. Kravet fra klimavalgalliansen om at vi hadde forrige stortingsperiode på oss til å snu utviklingen var riktig. I dag har vi ingen mulighet til å stoppe oppvarmingen på 1,5 grad. Og ifølge nye analyser har vi bare 5 % sjanse til å stoppe den på 2. Dersom vi da ikke klarer å trekke CO2 ut av atmosfæren. Mot klare advarsler har vi gjort neste generasjon avhengig av å utvikle slike nye og usikre teknologier for å unngå klimakatastrofe
Norge kritiserer Trump og sier vi støtter målene i Parisavtalen – men er vi så mye bedre selv? Utslippene i Norge er like store som i 2013. På fire år har vi ikke kommet i gang i det hele tatt. For å begrense oppvarmingen til 2 grader måtte verden den gang halvere utslippene for hvert 10-år framover. Og mens verden har et karbonbudsjett som snart er brukt opp, ønsker de tre største norske partiene å ta opp så mye norsk olje og gass som mulig.
Ikke bare er dette uforenelig med Parisavtalen, men vi utsetter den norske økonomien for en overhengende økonomisk klimarisiko. Den norske staten betaler oljeselskapene 78 % av kostnadene for leting etter ny olje og gass. Nye felt må produsere i lang tid for å bli lønnsomme. Lenge etter at verdens karbonbudsjett for å unngå katastrofal oppvarming er brukt opp. 80 % av kjente reserver må bli liggende i bakken om vi skal nå globale klimamål. Flertallet av norske politikere mener åpenbart at ingen av disse skal være norske, eller de satser på at Parisavtalen ikke skal etterfølges. Retorikken som brukes for å forsvare slik politikken går blant annet på følgende:
- Trygging av norske oljearbeidsplasser. Men uten rask omstilling blir disse arbeidsplassene enda mer usikre. Jeg kommer fra Arendal – i seilskutetida Norges rikeste havneby. Men når dampskipene kom ønsket byen ikke å omstille seg – vi kjøpte heller opp seilskip som ble billige – og byen gikk konkurs
- At verdens fattige trenger norsk olje og gass. Dette er ikke riktig – ny fornybar energi er nå billigere enn fossil
- At norsk olje utvinnes med lavere utslipp enn i andre land. Heller Ikke riktig. Utslipp fra f.eks. produksjon i Saudi Arabia er lavere enn i Norge, og uansett utgjør raffinering og forbrenning 95% av utslippene.
- At Norsk olje og gass erstatter kull og dermed reduserer utslippene. Men olje og kull brukes for det meste til helt forskjellige ting. Olje brukes for eksempel til oppvarming og drivstoff, mens kull brukes til elektrisitet. Har dere sett mange kulldrevne biler på gata?
- At det er bedre å kjøpe kvoter enn å gjennomføre utslippsreduksjoner i hjemme. Men lederen i finans Norge, Idar Kreutzer, uttrykte på et frokostmøte i Oslo mandag bekymring for at Norge blir sittende igjen med Europas mest fossile økonomi
Er dette bedre enn Trump – eller er det «Norge først» med utgangspunkt i oljeindustriens kortsiktige krav?
Det Norge og verden trenger nå er en enda mer ambisiøs politikk enn den som var nødvendig i 2013. For å følge opp Parisavtalen og en bærekraftig økonomi i Norge må vi i kommende stortingsperiode:
- Stoppe leting etter ny olje
- Redusere norske utslipp i langt større grad enn i forrige periode
- Investere mye mer radikalt i grønn omstilling.
Endringen i partiprogrammene siden forrige valg er små. Mens alle småpartiene mer eller mindre har en klimapolitikk i tråd med hva som kreves, mangler dette fortsatt hos de tre største. Arbeiderpartiet har riktignok begynt å tenke på klimarisikoen ved at staten betaler for oljeleting som aldri vil bli lønnsom (Marianne Martinsen på Arendalsuka), men Støre sa i statsministerduellen i Tromsø nylig at endring av fradragsreglene ikke blir aktuelt med ham som statsminister.
Mens over 100 organisasjoner i Norge ønsker en klimapolitikk i tråd med FNs krav, lytter de tre største partiene mer på lobbyistene i norsk olje & gass.
Min oppfordring til klimabevisste velgere blir derfor – stem på et av de små partiene!
Godt klimavalg!