«Klimapolitikken må bli styrende for oljepolitikken. I dag skjer det motsatte: Oljeinteressene styrer norsk klimapolitikk», skriver de to besteforeldrene Elisabeth Tveter Briseid og Martin Lindal i en kronikk i Drammens Tidende i anledning Verdens miljødag. De er lei av alle fine ord fra politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, og oppfordrer velgerne til å tenke seg grundig om når de skal bruke sin stemmeseddel i september.
VI HAR HØRT det haugevis av ganger: Vårt felles livsmiljø er truet. Spørsmålet er: Kan lille jeg – i Drammen og Buskerud – gjøre noe? Utover kildesortering og færre flyturer?
Svaret er ja! Jeg kan framfor alt bruke stemmeseddelen. Valgdagen er 11. september. Her kommer ettertanken inn: Skal vi stemme på det partiet vi alltid har stemt på?
Vi trenger politikere som gjør mer for miljøet enn å bruke de korrekte ordene. Det trengs ansvarlig handling. Ord har vi mer enn nok av.
Hør bare hva det het i 2015, i Solberg-regjeringens trontale: «2015 blir et viktig år for klimaet – det haster med å komme i gang. Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. Den største trusselen for den norske samfunnsmodellen er at vi ikke klarer å omstille i tide».
FRP TALER med to tunger. Framtredende talspersoner benekter hele problemet.
På Aps ekstraordinære landsmøte i 2015, derimot, sa Jonas Gahr Støre: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det. Veksten skal ikke få ødelegge klimaet. Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge! Vi har omstillingsevne og penger på bok. »
Fine ord! Men det er problem: Disse visjonene har ikke resultert i tiltak som monner. Vi trenger politiske tiltak for å bremse den globale oppvarmingen. Det mangler vi i dag.
For å ha en realistisk sjanse for å begrense global temperaturøkning til under to grader, tyder beregninger på at rike land må kutte utslippene rundt 80 prosent innen 2030. Innen 13 år! EUs mål om 40 prosent er altfor svakt. For 1,5 grad må energirelaterte utslipp være null innen 2040.
DET ER ingen grunn til hurrarop for norsk politikk på området. Våre utslipp skulle ha gått ned siden 1990.
Land som Tyskland, Danmark og Sverige reduserte sine utslipp med hele 20-25 prosent i perioden fram mot 2012. Mens våre utslipp fram til 2015 har økt med om lag fire prosent. Med andre ord: De ledende politiske partier i Norge har sviktet på et helt vitalt felt: kampen mot global oppvarming.
Lite tyder på at partiene er kommet på bedre tanker. Det er synd for barnebarna våre!
HER ER noen spørsmål. Svarene gir en pekepinn på om partiet bare smykker seg med ord, eller vil føre en klimavennlig politikk.
Vil det partiet du tenker å stemme på («ditt parti») sørge for at langt det meste av fossile ressurser som fossilindustrien har kartlagt og planlegger å utvinne blir værende i grunnen?
Fossilindustrien planlegger å utvinne rundt fem ganger mer brennstoff enn det som fører til en global temperaturstigning på mer enn to grader. Derfor må oljeindustrien reguleres. Klimapolitikken må bli styrende for oljepolitikken.
I DAG skjer det motsatte: Oljeinteressene styrer norsk klimapolitikk. Produksjon av både olje og gass må utfases så raskt som mulig. Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare områder.
Vil ditt parti dreie bruken av Oljefondet og andre norske investeringer bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer, både i Norge og internasjonalt?
Norsk økonomi tåler godt at vi avsetter 1 prosent ekstra av BNP til klimatiltak i fattige land (i tillegg til bistandsprosenten). Det vil utgjøre et sterkt virkemiddel for en snuoperasjonen bort fra fossilbasert vekst i den fattige del av verden.
Vil ditt parti sette som mål at Norge er klimanøytralt innen 2030? Og ta utslippskuttene hjemme i stedet for å betale andre for å ta dem?
Dette har blant annet følger for samferdselspolitikken, for prioritering av lyntog framfor firefelts motorveier, for avvisning av en tredje rullebane på Gardermoen.
SVARENE PÅ disse spørsmålene gir en viktig pekepinn på hvor alvorlig partiene tar klimautfordringen. Ønsker du å stemme på et parti som bidrar til klimaproblemet eller til klimaløsningen? Bruk tida fram til valgdagen til å finne ut av det!
(trykt i Drammens Tidende 12. juni)
Riktige og viktige ord. Men – hvilket parti kan vi egentlig stole på??? Jeg tror at til syvende og sist blir det opp til oss selv å tenke og å gjøre noe!
Hilsen
Axel Larssen
Flott skrevet av Elisabeth og Martin, dette er en god start på kommende valgkamp. ‘
Til Axel Larssen –
Jeg er usikker på hvor langt en kan stole på politiske partier. Sent 2016 gjorde Cicero dog en beregning av partienes program og deres innflytelse og betydning på klima, her kan du selv vurdere: http://www.cicero.uio.no/no/posts/klima/klimaeffektene-av-partienes-budsjettforslag
Helt enig med Elisabeth og Martin. Vi må ta oss tid til å finne ut det partiet som viser vilje til å arbeide for å finne hvordan skal man komme til en klimaløsninger.
Det er ingen motsetning mellom det selv å tenke og gjøre noe, og det å stemme på det politiske partiet vi mener har den klareste klimapolitikken. Valget i USA viser hvor galt det kan gå hvis politikerforakten blir styrende ved valg. Men det er ikke nok å stemme. Partiene må settes under hardt press foran valget til høsten.
Vi klarer ikke å omsette mål og visjoner i konkrete handlinger. Vi skyver hele tiden problemene foran oss. Vi må bruke stemmeseddelen til å få inn partier som forstår alvoret i situasjonen! Det gjelder den fattige verden og det gjelder våre barn og barnebarns framtid.
Bente Bakke, gruppeleder Vestby Miljøpartiet De Grønne
Jeg har gått til MDG etter en menneskealder i Høyre, hvorav 8 år som stortingsrepresentant. MDG er det eneste partiet som setter klima og miljø først, og som har en politikk for at våre barnebarn skal arve en levelig verden. Vi er blokkuavhengige og kan samarbeide med alle partier unntatt Frp. Vi vil stille som ufravikelig krav for å støtte en ny regjering at leting etter mer olje skal stanses.
Miljøstiftelsen ZERO og Framtiden i våre hender har stilt stortingskandidatene ti klimarelevante spørsmål, se http://www.100prosentfornybar.no, som viser deres svar. Svarene kan gi veiledning for den som er opptatt av klimautfordringene og ønsker å stemme på et klimavennlig parti.
Fin kronikk av Elisabeth og Martin. Kronikkforfatterne peker med rette på ansvarlige politikeres unnfallenhet. Regjeringen har etter at denne kronikken kom vist seg som «forkjemper» for klimaet med en melding til Stortinget som signaliserer svakere ambisjoner enn før. I Paris-avtalen er ambisjonene å forsterke mål og tiltak hvert 5. år. Det skjer ikke i følge meldinga. Derimot blir det enda tydeligere enn før at vi skal kjøpe oss kvoter i EU for å konstruere «riktige» mål. Satsingen på at 2/3 av reduksjonen tas i Norge så langt fram som i 2030 virker like lite truverdig som tidligere formulerte fjerne mål. Elefanten i rommet, den skandaløse FRP-styrte oljejakta, som utgjør de største utslippene er ikke-tema. Vi i Besteforeldreaksjonen lar oss ikke passivisere av klimakremmere.