Den nylig framlagte klimameldinga varsler økt bruk av biodrivstoff for å få ned utslippene fra transportsektoren. Men dette er et tvilsomt virkemiddel, sier professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Isolert sett kan det slå positivt ut for de norske klimatallene, fordi SSB regner alt biodrivstoff som klimanøytralt – i tråd med internasjonale regler for slik statistikk. Men ser vi på det reelle klimaregnskapet, får vi et bilde som ikke er like hyggelig.
For enkelt
Den enkle tanken bak biodrivstoff er at CO2 som blir frigjort ved forbrenning, blir tatt opp igjen av plantene ved ny vekst. Derfor blir det rapportert som null i utslippsregnskapet. I Norge er det nå et krav om 7 prosent innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. Når den offisielle klimastatistikken viser en nedgang i norske utslipp av klimagasser i 2016 på om lag 1 prosent, noe regjeringen skryter svært av, skyldes det først og fremst mer bruk av biodrivstoff.
– Men dette er for enkelt, sier Hans Martin Seip. I dag er alt biodrivstoff på det norske markedet importert og for det meste laget av raps og palmeolje. Det betyr at store områder med produktive jordbruksarealer, eller naturlige økosystemer som skog eller stepper, tas i bruk. I flere land konkurrerer det direkte med matproduksjonen. Det er også vel dokumentert at ekspansjonen av verdens jordbruksarealer er hovedårsaken til den dramatiske og tragiske ødeleggelsen av tropisk regnskog.
– Klimaregnskapet ved bruk av vegetabilsk drivstoff varierer dramatisk med hvilken plante som benyttes og hva området har vært benyttet til tidligere. I mange tilfeller vil det ta flere tiår, kanskje mer enn 100 år, før karbonutslipp som skyldes ødeleggelse av det opprinnelige økosystemet, er oppveiet av at biodrivstoffet erstatter fossilt brensel. I tillegg til slike negative virkninger er det relativt store utslipp knyttet til produksjon og transport av biodrivstoff. Flere seriøse beregninger viser at klimabelastninger alt i alt kan bli større enn ved bruk av olje i alle fall innen en rimelig tidshorisont.
Ikke bærekraftig
I følge klimameldinga skal innblandinga av biodrivstoff økes til 20 prosent innen 2020. Det vil bare gjøre vondt verre, frykter Hans Martin Seip. – Det er fornuftig å bruke biodrivstoff i mindre mengder og til bestemte formål, produsert fra rester og avfall som ellers ikke blir utnyttet. Men de mengdene biodrivstoff det her er snakk om, kan neppe framskaffes på en bærekraftig måte. En framtidig satsing på såkalt avansert biodrivstoff fra hogst av norsk saktevoksende skog er også svært tvilsomt, og vil bl.a. kunne føre til at skogens evne til å lagre karbon blir kraftig redusert.
Seip er overrasket over den veldige iveren etter å satse på biodrivstoff, men sier det vel henger sammen med at politikere uten alt for god greie på problemene, kunne enes om en slik løsning. – Litt rart er det likevel, med de gode erfaringene vi her til lands har med elbiler. I kombinasjon med en større satsing på jernbane bør det være fullt mulig å elektrifisere veitrafikken uten at det medfører økning i importen av elektrisitet fra fossil energi. Hvis ikke Norge kan, hvem andre skulle i så fall klare det?
Ja, Hans Martin, det er all grunn til å være skeptisk til biodrivstoff i stor målestokk for å få ned utslipp. Takk for en god påminnelse om dette og om andre bærekraftige løsninger.
Biodrivstoff som blir basert på billig avfall fra bærekraftig norsk skogbruket er ikke bare klimanøtralt men bidrar også til reduksjon av CO2 i atmosfæren når hvis det ikke blir brukt, det vil da nemlig råtne og avgi CO2. Professoren mangler kunskop om skogens betydning i klimakampen. Han bør lese seg opp på hva tidligere landbruksminister og forskandidat Johan C. Løken i mange år har fortalt oss om skogens potensiale for å redde vår klode.
Thor-Herman Thorsen
har vært skogsjef i en privatskog på 330 000 da i 38 år. Forstkandidat.
Ta gjerne kontakt med meg for å få litt informasjon om hvordan bærekkraftig skogbruk drives i stor skala.
Svar til T-H Thorsen
Jeg takker Thorsen for kommentaren. Jeg er selvsagt enig i at skogen betyr mye I klimasammenheng, og at noe, for eksempel avfall, kan benyttes til biodrivstoff. Men mange studier viser at klimaeffekten av biodrivstoff fra hogst av langsomt voksende skog er mindre enn den fra olje og gass bare i et svært langt perspektiv, ofte mer enn 100 år. I Norge er dette vist av Bjart Holtsmark ved SSB og medarbeidere. I en oversiktsartikkel i Science i juni i år skriver andre forskere at ved produksjon av biodrivstoff må en unngå å bruke områder med store karbonlagre enten over jorden (som skoger) eller i jorden (som våtmarker).
Jeg anbefaler for øvrig at artikler av Johan C. Løken leses med et kritisk blikk. Han har nylig både i Aftenposten og Klassekampen argumentert for at vi med god samvittighet kan spise kjøtt fra drøvtyggere. Det fremgår imidlertid at han ikke skiller mellom et karbonatom i CO2 og et i metan (CH4). Metan er en meget kraftig klimagass. Selv om metan etter hvert går over i CO2, blir klimaeffekten av utslipp av metan mye større enn av samme antall CO2-molekyler.
Svar til Hans Martin Seip
Bjart Holtsmark har ved flere anledninger dokumentert at han har marginal forståelse av skogbruk, dette er påvist av flere forskere. Fra kompetent skogbrukshold er det ikke snakk om langsomtvoksende skog på rot, men rester av trevirke etter hogst som i dag stort sett blir liggende igjen og råtne etter hogst. I motsetning til Holtsmark, som ikke har noen skogbruksutdannelse, er Johan C. Løken en meget kunnskapsrik forstkandidat som helt fra han var landbruksminister og stortingsmann alt på åttitallet både fremmet saker på Stortinget (blant annet sammen med Kaci Kullman Five) som viser at han i mange tiår har hatt en forståelse som i det store bildet er blitt mer og mer anerkjent. Selv har jeg i mer enn ti år samarbeidet med ham. Som styreleder i Det norske Skogselskap har han levert en rekke høringsuttalelser til Stortinget innenfor området klima og skog. Selv har jeg drevet en privatskog på over 300 000 da i nærmere førti år, og publisert i fagtidsskriftet Norsk Skogbruk en rekke ganger. Det som både Løken og jeg ikke forstår er at de skiftende regjeringer ikke har forstått er at skogen må få en langt større plass i klimakampen, slik FNs klimapanel i lang tid har sagt må til. Men i Norge har miljøorganisasjonene siden !960-tallet motarbeidet skogbruket i Norge, og på linje med en del kompetente personer fra spesielle fagområder dosert om skog uten at de har forståelse for viktigheten av bærekraftig skogbruk. Vern av store produktive skogområder er negativt i klimasammenheng. Hvis du er opptatt av klimautfordringene bør du ta kontakt med personer som Løken.
Hilsen Thor-Herman Thorsen.