Omtrent seks av ti nordmenn støtter utsagnet at å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Briter og tyskere ligger et godt stykke bak oss. Men samtidig er nordmenn mindre engstelige for klimaendringene, og av en eller annen grunn mindre «opprørt» over det som skjer enn innbyggere i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Det fikk vi vite på seminaret «Europeiske holdninger til klimaendringer og energiproduksjon», på Litteraturhuset i Bergen onsdag. Et hovedfunn er at et stort flertall i alle fire land tror at vi har en menneskeskapt global oppvarming, og støtter tiltak for å gjøre noe med problemet.
Klima – hvor viktig?
Mange forbinder tyskere med oppslutning om partiet De Grønne og Angela Merkels «grüne Energiwende», så det vil det nok overraske at klima og miljø kommer nokså langt ned på lista når folk i Tyskland blir spurt om hvilke samfunnsutfordringer de mener blir viktige i hjemlandet de neste tyve årene. Klimaendringer kommer helt ned på tiendeplass, mens flyktningkrise og innvandring topper listen.
Her i landet blir arbeidsledighet oftest nevnt som den viktigste utfordringen. Deretter kommer miljø, forurensning og klima, sammen med innvandring og integrering. Det er påfallende, og har nok å gjøre med at nordmenn flest har et nærere forhold til naturen enn folk i de tre andre landa, sier forsker Endre Tvinnereim ved Uni Research Rokkansenteret til Bergens Tidende 9. mars. Han har hatt ansvaret for den norske delen av undersøkelsen.
Men kan det forklare hvorfor flere nordmenn enn tyskere mener at hjemlandet bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder klimapolitikk? Eller at langt færre nordmenn enn tyskere vil ha høye avgifter på fossilt drivstoff?
– Ja, klimaet endrer seg
Nesten alle de spurte i de fire landene mener det globale klima er i endring. I Norge tror 93 prosent at det er tilfelle. De aller fleste mener også at menneskelig aktivitet er årsaken til problemet. Klimaskepsis er langt på vei ute av bildet. Bare én av ti spurte i alle de fire europeiske landene tror klimaendringer «kun» eller «hovedsakelig» skyldes naturlige prosesser.
Et funn er også at folk i Norge har desidert størst tro på at teknologi og vitenskap før eller siden vil løse problemene med klimaendringer for oss. – Vi er tydeligvis et land av teknologioptimister, sier Endre Tvinnereim. Kanskje er det vår erfaring med elbiler som spiller inn her. Folk ser at det faktisk er mulig å bytte ut en teknologi med en annen og dermed få langt lavere utslipp av klimagasser.
Upopulær olje
Fornybar energi som bioenergi, sol og vind er klart mest populær i alle fire land. I Norge er hele 92 prosent svært positiv til vannkraft, mens fossile energikilder som gass og olje har langt færre tilhengere, henholdsvis 51 prosent og 30 prosent. Endre Tvinnereim innrømmer at han er litt overrasket over å se at oljen skårer så lavt, i et land der oljeinteressene er så sterke og der så mange arbeidsplasser og så mye velstand er knyttet til oljevirksomhet
– Norge har jo hatt stor glede av oljen. Den store rikdommen er blitt godt forvaltet og inntektene er brukt fornuftig. Samtidig er det et faktum at virksomheten gir store utslipp, både under produksjonen og enda mer når den forbrukes og forbrennes i andre deler av verden. Det er nok et tvisyn i befolkningen om oljen, og mange velger å trekke frem de negative fremfor de positive sidene ved denne næringen, sier Tvinnereim til BT.
Det kan virke som et paradoks at miljøpartiene Venstre, SV og MDG, sliter kraftig på meningsmålingene for tida, og at de gode klimaholdningene blant nordmenn flest ikke gir seg større utslag ved politiske valg. Det er blant de spørsmål Tvinnereim og hans kolleger ble oppfordret til å gå videre med i nye undersøkelser.
Rapporten kan lastes ned her: European Perceptions of Climate Change
Mange besteforeldre deltok aktivt på seminaret på Litteraturhuset i Bergen.