Det beste med Naturvernforbundets møte i Bergen bibliotek onsdag 1. mars – om flytrafikken: klimaverstingen som slipper unna – var at det var så godt besøkt (sjøl måtte jeg ta til takke med ståplass). Vi fikk også gode faglige foredrag som viste hvor undergravende den politisk villede økning i flytransporten er for ethvert fornuftig klimamål på transportsektoren. Det minst interessante var politikerdebatten, der representantene for de store partiene knapt greide å overbevise seg selv om at de er tilstrekkelig motivert/interessert/villige til å ta de omprioriteringer og tunge grep som må til for å gi oss en bærekraftig mobilitet.
«Super wicked» problem
Hvis forsamlingen hadde vært representativ for velgerne i fylket, ville tidligere FIVH-leder Arild Hermstad, som i år er listetopp for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland, fått med seg en solid gruppe på Stortinget. Slik kommer det ikke til å gå, som vi vet. For klima er et «super wicked» problem som bærekraft-professor på Vestlandsforsking, Carlo Aall, sa i sin innledning. Det er ikke bare utrolig skummelt, men utrolig krevende, og mange av resonnementene går over hodene på de fleste velgere. Den politiske ledelsen vi har satt til å løse problemet for oss, er en av årsakene til at at problemet fortsetter å vokse: Det er mer fristende å se en annen vei og fortsette å planlegge nye firefelts motorveier og nye rullebaner, heller enn å gå inn i de ubehagelige følgene av – eller snarere: forutsetningene for – en slik satsing, som er et Norge som egentlig ikke har noen seriøse ambisjoner om å bidra til å holde global oppvarming under to grader.
Skadeeffekten på klimaet fra nordmenns flyreiser er allerede større enn fra alle andre transportformer til sammen. Det er en av elefantene i klimarommet. I flere byer skjer det mye bra – det bygges bybaner og sykkelveier, og det fortettes. Politikerne har vedtatt at klimautslippene skal ned og at biltrafikken ikke skal øke. Samtidig er det fritt fram for uhemmet vekst i flytrafikken. Mange flyselskap har til og med fått offentlige subsidier for å opprette nye ruter. Og hva med taxfree-ordningen? Vi skal da ikke være partykillere, som tidligere finansminister Kristin Halvorsen sa!
Gabriel Fliflet fra Naturvernforbundet
Overtroen på teknologien
Gabriel Fliflet, som ønsket velkommen, understreket at politikerne i Norge på mange områder faktisk er mye bedre enn de fleste andre lands. Det vil si, hvis vi ser bort fra en del livsviktige ting som klima. På dette området velger de å tro på julenissen og setter sin lit til at teknologien skal løse problemene – om ikke i dag, så om noen år. For øyeblikket er det biodrivstoff som skal gjøre susen: muligheten for å drive biler og fly såkalt klimanøyralt ved å bruke skog og annen biomasse som råstoff for produkter som kan erstatte bensin. Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet, viste hvor problematisk dette i virkeligheten er. Mengden biodrivstoff som kan produseres på forsvarlig vis, er så forsvinnende liten, sett i forhold til de mengdene drivstoff og andre fossile produkter som må fases ut. Da går ikke regnestykket opp. Ethvert tiltak som gir økt behov for energi, som flere flyavganger, vil resultere i økte utslipp. Men Avinor har til og med en bonusordning for trafikkvekst – en slags omvendt klimaavgift, som Schlaupitz kalte det.
OG LØSNINGEN PÅ KLIMA- OG TRANSPORTPROBLEMET, HVIS DEN FINNES? Den ble presentert av Carlo Aall, slik:
Hvis vi er enige om at det ikke er noen løsning uten flykutt, må vi også være villige til å redusere vår bruk av fly vesentlig. Ellers vil ikke politikerne se noen grunn til å endre politikk på dette området.