Hva ville skje hvis vi trakk i bremsen og bestemte oss for å sette strek for all ny oljevirksomheten i morgen? Hvor mange arbeidsplasser ville gå tapt? Og hvor mange nye kunne vi skape med fornuftig bruk av oljepenger? Dette er spørsmål som samfunnsøkonomen Rolf Røtnes foreleste om på konferansen «Broen til framtiden» 17. februar. Konsulentfirmaet som han leder, «Samfunnsøkonomisk analyse», har fått i oppdrag fra Fagforbundet å lage noen realistiske scenarier for et grønt skifte i Norge. Resultat er oppløftende, forutsatt at det er politisk vilje til mer planmessig bruk av Oljefondet.
Gradvis utfasing
Som hjelpemiddel til å løse oppdraget, har Rolf Røtnes og hans kolleger brukt en avansert analysemodell som inneholder økonomiske data om alle samfunnssektorer og samspillet mellom dem. Modellen må imidlertid mates med en del forutsetninger. Hva menes f.eks. med en rask nedtrapping av oljevirksomheten? Ved analysen er det forutsatt flg.:
- Alle olje- og gassfelt som er i produksjon eller er vedtatt utbygget, utvinnes som planlagt.
- Alle kartlagte felt som det ikke er gitt utvinningstillatelse for, stoppes.
- All ny letevirksomhet kanselleres.
Det er altså ikke snakk om å stenge kranene «over natta». Vi vil fortsatt ha en betydelig produksjon av olje og gass i mange år, men den vil gradvis gå mot null i 2060 i denne analysen.
Figuren viser hvor stor produksjon av olje og gass som er forutsatt i beregningene fram til 2030 med de to alternativene «Business as usual» og «Rask nedtrapping» (den svarte delen av søylene). «Business as usual» betyr forutsatt utvinning av all olje og gass som er funnet, og som det er økonomisk lønnsomt å ta opp med dagens oljepris. Det er dessuten forutsatt at det gjøres nye lønnsomme funn som tilsvarer omtrent dagens påviste reserver.
Den første delen av oppdraget har bestått i å beregne sysselsettingseffektene av de to beregningsalternativene. Analysemodellen viser at alternativet med en rask nedtrapping direkte og indirekte vil føre til tap av rundt 100.000 arbeidsplasser i forhold til det andre alternativet.
Den andre delen av oppdraget har bestått i å se på hvordan tapet av arbeidsplasser kan motvirkes av offentlige investeringer. Tanken er at det statlige Pensjonsfondet/Oljefondet ved en målbevisst satsing på fornuftige investeringer kan lette overgangen til en samfunnsøkonomi uten inntekter fra olje og gass. Blant de investeringene som er tatt inn i beregningene, er:
- Klimavennlige transportsystemer
- Anlegg for fornybar energiproduksjon
- Forskning og utvikling
Gjennomførbart
Med en opptrapping av offentlige investeringer fra dagens 6 % av BNP til 10 %, vil hele tapet av arbeidsplasser kunne erstattes. Er det mulig å finansiere en slik investeringsøkning med de midlene vi har til rådighet? Svaret er ja! I følge beregningene kan det være nødvendig å bruke omtrent halvparten av Oljefondet til investeringer for å få dette til, men da er det ikke tatt hensyn til indirekte sysselsettingseffekter av investeringene. Man kan derfor forvente at det reelle kapitalbehovet blir en del mindre.
Konklusjonen er at Pensjonsfondet/Oljefondet er mer enn stort nok til at vi kan tåle en rask nedtrapping av oljevirksomheten – hvis vi samtidig satser på et stort investeringsprogram for nye klimavennlige arbeidsplasser. Det blir mindre rom for forbruksvekst, men investeringene vil kunne bidra til de samfunnsendringer som kan være nødvendige for et grønt skifte.
Rolf Røtnes la til at prosjektet ikke er ferdig og at de presenterte resultater er foreløpige.
