– Vi kan alle gjøre en innsats

Klimafestivalen i Molde gikk inn i sin siste dag på lørdag, etter 11 dager med et allsidig og ambisiøst program, og med mange involverte. På formiddagen ble det arrangert myldredag på Romsdalsmuseet. Tanken var å inspirere folk til å bruke det de har og lage redesign av gamle ting, i stedet for å kaste og kjøpe nytt. – Vi syner dette var en fin måte å oppsummere det vi har ønsket å få fram – at vi alle må og kan bidra, sier Oddbjørg Langset i Besteforeldrenes klimaaksjon. Det viktigste er selvsagt det politiske, men både politikere og næringslivet skal få oppleve at det faktisk er ganske populært å være klima- og miljøbevisst.

Karin Skjetne og Oddbjørg Langset. Foto: Hogne Bø Pettersen, Romsdals Budstikke

Kan ikke vente på politikerne
Teaterpedagog Karin Skjetne som sammen med Oddbjørg Langset har stått i spissen for festivalen i Molde, er også svært fornøyd. – Tilbakemeldingene har vært strålende, sier hun til Romsdals Budstikke. Teaterstykket vi satte opp har også blitt satt opp av ni andre festivaler rundt om i landet. Og vi er foreløpig den største av alle klimafestivalene dette året. Det er artig.

Av arrangement som stikker seg ut nevner Karin byvandringen. – Den foregikk i stummende mørke i Reknesparken, og nesten 180 mennesker møtte opp for å høre Jarle Sanden, Ola Gjendem, Olav Vatne, Per Jarle Heggdalsvik med flere. En fantastisk opplevelse!

Oddbjørg trekker fram arrangementet til Molde Hagelag og soppklubben Risken. – Vi fikk mye nyttig informasjon om små landbruk og hvordan vi kan bruke våre egne hager til å gro vår egen mat. Dette vil bli viktig for matsikkerhet i framtiden. Molde er en hageby med perfekt klima for dyrking av mat.

De er ikke minst fornøyde med at samtlige politiske parti stilte til miljødebatt og fortalte om sin miljøpolitikk. Men, påpeker Oddbjørg, nå er det på tide at Moldes miljøplan kommer opp av skuffen og blir brukt aktivt.

Oddbjørg er også oppgitt over regjeringen. – De har rett og slett begått brudd på miljøparagrafen i Grunnloven ved å gi ut enda flere oljekonsesjoner. Derfor har en rekke miljøorganisasjoner nå saksøkt staten.

Likevel vil begge påpeke at man kan ikke bare sitte og vente på politikerne. – Alle har en plikt til å bidra med sitt for å minste sine økologiske fotavtrykk, sier Oddbjørg. Karin legger til at tilbakemeldingene om festivalen tyder på at det er en oppvåkning blant folk rundt dette. – Mange vil forsøke å være mer miljøvennlige, og det er kjempefint. Vi håper at festivalen har bidratt til å inspirere enda mer

Reportasje i Romsdal Budstikke 30. januar: 

Kjole av slips, lamper av plastskjeer og julepynt av kaffekapsler? Det betyr bare at det er myldredag hos Klimafestivalen §112!

Inne på museet står Trude Nistad og syr en kjole av gamle slips. – Det er en del mer arbeid som skal til før den kan brukes, blant annet må alt festes godt sammen først, og det skal være en del under toppen som jeg jobber med akkurat nå, forklarer hun. – Men det som er interessant for folk er jo å se prosessen, så derfor står jeg her og jobber.

En annen som står og viser prosessen er Egil Myklebust. Han er altmuligmann og reparatør og sier at han vil vise folk at det er lett å fikse ting sjøl. – Ofte er det ikke så mye som skal til, sier han, mens han står og skrur på en kombivasker. – Denne er fra 90-tallet og kan brukes til både teppe- og møbelrens, i tillegg til støvsuging. Alt som trengtes her var litt rens av pumpa.

Han sier at i dag er det lett å gå og kjøpe nye ting i stedet for å fikse. – Men det gjør jeg jo sjøl også, til tider. Men av og til har man jo ikke noe valg, sier han og peker på FM-radioene som ligger på bordet. – Disse nytter det ikke å fikse, de må kastes alle som en. Det er sløsing.

Fikk ikke svar
I samme rom sitter mamma Jorun Monsås Knutsen med døtrene Eirin, Helga og Solveig. De er travelt opptatt med å veve ved hjelp av en brikkevev.

Alt under kyndig veiledning fra Therese Stølen. – Dette er en gammel teknikk, forklarer hun. – Den har eksistert i Norge lenger enn vikingetiden. Folk hadde sølv og gull til pynt. Det har opp gjennom tidene vært brukt for å dekorere bunader også.

Hun synes det er viktig å bringe slikt videre. – Det er lett å komme i gang. Man kan lage veven med noen plankebiter og så lager man seg kort med hakk for å skille trådene, som man får på broderi- og hobbybutikker. Og ungene synes det er kjempeartig.

Akkurat det får vi demonstrert tydelig, for da journalisten spør ungene om hva de synes om å bruke brikkevev er alle så konsentrerte at ingen har tid snakke med ham. Bedre tilbakemelding er det vel ikke mulig å få.

Rundt om i museet henger det klær, bruksgjenstander og andre ting som ulike personer har laget. Elevene ved Bergmo ungdomsskole har laget julepynt av svært miljøvennlige kaffekapsler. Journalistens personlige favoritt er Kristoffer Dale Malones ananaslampe, laget av gamle plastskjeer. Eller hva sies om et pennal laget av gamle Donald-blader?

I tillegg arrangeres det foredrag som handler om alt fra bruk av ull og laks til Jarle Sandens foredrag om ting som er i ferd med å gå tapt. For eksempel både uttrykket og skikken med å stoppe sokker.

40 år gamle klær
Foran kafeen finner vi en catwalk. Det er to runder med moteshow under arrangementet, hvor det blir vist fram klær som modellene har sydd om fra gamle klær. Alt dette er i tråd med festivalansvarlige Karin Skjetne og Oddbjørg Langsets filosofi. – Dette er veldig i tiden, sier Oddbjørg. – Det er flere og flere som går på Fretex for å handle ting, og mange bruker klær som gjerne ble laget for to generasjoner siden. For eksempel har mine barn gitt klærne jeg sydde til dem for 40 år siden videre til sine barn.

Karin sier hun håper dagen skal inspirere andre til å bli kreative. – Ikke bare er en slik kreativitet klimavennlig og bidrar til en reinere klode. Man får også mer igjen for pengene!