Klimafestivalen § 112 i Grenland ble åpna på Skien Bibliotek onsdag 18. januar. Ordfører Hedda Foss Five punkterte en grønn ballong med CO2 – PANG! – og de mer enn femti frammøtte ble ønska velkommen av Alfhild Berg Johnsen på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Kveldens tema dreide seg rundt Skien-forfatteren Eivind Hoff-Elimaris bok «Gull eller grønne skoger?», som reiser store og viktige spørsmål: Kan vi løse klimaproblemene gjennom grønn vekst og framhold av forbrukersamfunnet, eller må vi søke nye mål for samfunnsutviklingen, og for oss selv som mennesker?
Økonomisk vekst eller lykke?
Til daglig jobber Eivind Hoff-Elimari med samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning i Forskningsrådet. Han har bakgrunn som miljølobbyist i Brussel, for WWF og Bellona, og vært journalist. Vi må gjenreise visjonen om det gode liv – basert på et politisk prosjekt, var hans hovedbudskap. Folk flest må mobiliseres som samfunnsborgere, ikke som forbrukere.
Grønn og fornybar vekst mente Hoff-Elimari var en luftspeiling. Det er den mentaliteten som går ut på og karre til seg selv mest mulig og maksimere økonomisk overskudd, som må endres. Han viste i denne forbindelse til Bhutan, det vesle fjell-landet der det statlige målet er å øke bruttonasjonal lykke, og ikke BNP! Demokratiet må revitaliseres, mente han, med flere felles prosjekter og flere folkeavstemminger blant annet. Vi trenger kortere arbeidstid og utjevning av økonomiske ulikheter. Han kastet ut en spennende tanke om å tilbakeføre alle inntekter fra bompengene til kommunens innbyggere. Målet med «Bypakka» skal jo være å redusere trafikken. Men bedre veier og lettere framkommelighet fører vel bare til hyppigere bruk av bilen?
Hoff-Elimari trakk også fram faren ved at en privilegert middelklasse gjennomfører upopulære tiltak som gjør livet surt for den «vanlige mann». Kanskje ingen god strategi hvis poenget er at vi skal ha med oss hele folket i den kursendringen som er nødvendig?
Kommunikasjonssjef i Skien kommune, Anne Spånem, ledet en samtale mellom Hoff-Elimari og ordføreren, som minnet om at det til syvende og sist handler om dagliglivet for vanlige mennesker. Vi kan ikke kreve at folk skal gå rundt og tenke overordnet politisk hele tida. Hun la vekt på betydningen av de små skritt i positiv retning. For oss tilhørere var det slående å legge merke til hvor forskjellig utfordringene fortoner seg for politikeren og forfatteren, som igjen understreket at veksten er det store problemet. Vi kommer ikke langt ved å erstatte diesel med ikke elbil, mener han!
«Jeg har sympati med Hoff-Elimaris prosjekt. Den gamle ordtaket om at «wen jemand eie Reise tut, hat er etwas zu erzählen» er riktig. Derfor fungerer Hoff-Elimaris metode. Han vil skape debatt. Han vil innom de brede spor for å «anspore» mange. Utgangspunktet hans er at BNP forblir et dårlig mål for det som gjør livet verdt å leve, slik Robert Kennedy sa det i en berømt tale i 1968. Og snakker vi ikke om det gode liv, og lykke, treffer vi ikke folk hjemme, hevder Hoff-Elimari. Alt pratet om konkurransekraft hindrer oss i det. Det hindrer også i å ta nødvendige grep i et Norge hvor avfallsmengder øker, matjord nedbygges og klimagassutslippene øker..» Fra Andrew Kroglunds bokomtale i magasinet Energi og klima: En dannelsesreise mot det grønne skiftet