Ut av tjæresand, med et klynk

I dag ble det kjent at Statoil-sjef Eldar Sæter har trekt selskapet helt ut av canadisk tjæresand. – Dette har vært en meningsløs satsing på den skitneste olje i verden, og dessuten et pengesluk for det norske folk, sier tjæresand-aktivist gjennom mange år, Mette Newth og tidligere leder i Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik.

Hadde Statoil lyttet til oss og miljøbevegelsen, kirka og mange andre for fem år siden, kunne de kommet ut av det med en slags ære i behold. Nå skjer det med et klynk. Det samme gjelder flertallet av norske politikere, som ikke har hatt vilje til å ta styring i en sak som har vært en skamplett på norsk klimapolitikk i mange år.

Besteforeldreaksjonen har drevet en langvarig kampanje mot Statoils tjæresandvirksomhet. Her er Mette Newth med vår protestannonse i Edmunton Journal 5 april 2011. Den vakte oppsikt både i Canada og i Norge. De 35.000 kronene som trengtes, ble samlet inn blant medlemmene.

Har ignorert all kritikk

Det er ikke kjent hvor mye Statoil har investert i denne virksomheten etter at de i 2007 kjøpte et tjæresandprosjekt i Alberta i Canada for 14 milliarder kroner. Men det var omstridt fra første stund. «Et kinderegg fra helvete» kalte Arne Strand det i Dagsavisen, og fikk følge av flere av landets avisredaktører. I 2010 appellerte den verdensledende klimaforskeren James Hansen i et åpent brev til statsminister Stoltenberg om saken. I protest gikk Den norske kirkes fond ut av Statoil i 2012. Året etter trakk Storebrand seg ut. Besteforeldrenes klimaaksjon har gjennom flere år, i samarbeid med WWF og Greenpeace, samlet stadig flere organisasjoner bak kravet om tjæresandstopp.

Men Statoil og deres støttespillere i de store partiene har systematisk ignorert all motstand, også fra urbefolkningene i området. Jamfør appellen fra den sterkt berørte høvding François Paulette på generalforsamlingen i 2011: «Det er vårt land, og det canadiske myndigheter gjør, i samarbeid med blant andre Statoil, er å ødelegge et område på størrelse med Sør-Norge. Det blir ødelagt og forurenset for alltid. Man kan ikke gjenskape Guds skaperverk.»

Etterpåklokskap

Så sent som i 2013 hadde Statoil ingen planer om å bremse tjæresandinvesteringene, og Canada-sjefen uttalte seg meget optimistisk om framtiden. De hadde satt 60 forskere på jobben for å redusere utslippene ved produksjonen, fortalte han til media. Eldar Sæters forgjenger, Helge Lund sa at «oljesand er et viktig ressursgrunnlag og alle de store selskapene deltar».

«Alle andre gjør det» – det er slikt barn sier når de vet at de gjør noe galt, men har lyst å gjøre det likevel. Kort tid etter at Helge Lund forsvant til BG Group, innrømmet Statoils klimasjef John Knight at satsingen hadde vært en feilvurdering. «Klimaeffekten av oljesandprosjektet er mye klarere nå enn den var i 2007. Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje ikke vi hadde gått inn i prosjektet.» (Dagens Næringsliv 20.01.15). Det er en etterpåklokskap vi skulle vært spart for. Det var aldri kunnskap som manglet. Hadde de hørt på kritikken, ville de dessuten spart det norske folk, Statoils egentlige eiere, for de enorme økonomiske tapene og nedskrivingene i 2014 og 2015. I forbindelse med salget vanker en ny milliard-nedskriving av verdier.

Brev verd å huske

Det er grunn til å merke seg at verken klima, miljø eller urfolkretter er nevnt i pressemeldinga fra Statoil-ledelsen. Men når den norske striden om tjæresand nå er over, tillater vi oss å minne om det åpne brevet 36 organisasjoner sendte regjeringen i mai 2013, og som ble lagt merke til også internasjonalt. Blant underskriverne var en samlet miljøbevegelse, ungdomspartier, kirken, fagbevegelse og hjelpeorganisasjoner.

«Vi kan ikke forstå at den norske stat og dermed det norske samfunn er tjent med å være medansvarlig for en virksomhet med så mange negative sider (…) I tillegg til de enorme belastninger for canadisk natur og urfolkssamfunn som utvinningen av tjæresand representerer, innebærer den en stor økonomisk risiko for Statoil og for Norge. På grunn av statens høye aksjeandel påføres norske borgere medansvar både for sannsynlige økonomiske tap på sikt, og for sviktende etiske vurderinger nå (…) Statoil har nytt anseelse som et miljø- og sikkerhetsbevisst selskap. Men beslutninger som å gå inn i og fortsette et sterkt engasjement i tjæresandindustrien, oppkjøp i amerikansk skifergass og skiferolje, samt deltakelse i USAs oljelobby (Consumer Energy Alliance), er skadelig for selskapets omdømme. Dette slår tilbake på den norske stat. Vi vil derfor sterkt oppfordre regjeringen til å iverksette de tiltak som er nødvendige for at Statoil trekkes ut av canadisk tjæresand. Vi kan ikke akseptere at det norske folk indirekte blir medansvarlige for en omstridt virksomhet som verken er forenlig med norsk eierskapspolitikk, norsk urfolkspolitikk eller norske klimamål.»

Som så mye annet ble også dette brevet ignorert, men er vel verd å ta fram igjen etter det som nå har skjedd, – og når vi skal se framover mot nye kamper. Oljeselskapene og deres støttespillere er dessverre langt fra ferdige med å trosse all ekspertise som ber om slutt på boring etter raske penger i sårbar natur. For Statoils del er det nok å minne om at konsernsjefen, som gjerne vil framstå i nytt lys som særlig klima- og ny energi-vennlig, har gjort det helt klart at han går inn for å åpne Lofoten for oljeleting.

Mette Newth, forfatter og klimaaktivist, mangeårig medlem av styret i Besteforeldreaksjonen
Halfdan Wiik, bibliotekar, grunnlegger av Besteforeldreaksjonen, leder til 2016

14. april 2014: Besteforeldreaksjonen med helsides annonse i flere riksaviser, på dagen for Statoils generalforsamling. Overskriften «Morgendagens helter» spiller på Statoils egen store reklamekampanje denne våren.