I sin siste hovedrapport (2014) prøvde FNs klimapanel å sette tall på det globale «karbonbudsjettet», dvs. mengden av CO2 vi kan slippe ut og samtidig ha mulighet til å begrense global temperaturøkning til maks 2 grader. Hvis utslippene fortsetter med uforminsket styrke, er verden på vei til å sprenge dette budsjettet ganske fort, med ekstremvær, tørke og andre klimaeffekter til følge. Men våre politikere, som ellers er så opptatt av budsjetter, har ikke tatt til seg dette begrepet. De bruker det praktisk talt ikke, og vil ikke forholde seg til det, noterer professor ved NMBU, Erik Plahte. Han har noen spørsmål til klimaministeren og statsministeren om dette.
Tvinger fram spørsmål
Det er nå både velkjent og allment akseptert at det finnes et klimabudsjett. Om temperaturen ikke skal stige mer enn to grader over førindustrielt nivå, må de akkumulerte globale utslippene holdes under ca 800 mrd tonn CO2 (se f.eks. Global Carbon Project eller Bill McKibbens mer populære analyse). Helst langt under, om vi skal ha mer enn 2/3 sjanse til at klimamålet blir nådd. Tjue år til med dagens utslipp, så vil med stor sannsynlighet to graders temperaturstigning være et faktum. I dag er vi bare halvveis, og vi ser allerede hvor dramatiske konsekvensene blir for livet både i havet og på landjorda.
Om målet er maksimalt 1,5 graders temperaturøkning, er klimabudsjettet bare 200 mrd tonn. Det vil være brukt opp etter bare fem-seks år med dagens utslipp. For å holde budsjettet, må utslippene reduseres med 25 prosent hvert eneste år. Alle skjønner at det er umulig. Politikere som snakker om dette målet, driver bare med prat og fortjener ingen tillit.
Når budsjettet er brukt opp, er det ingen vei tilbake. Utviklinga lar seg ikke reversere. Vi vil aldri kunne komme tilbake til der vi var for et par generasjoner siden.
Norske politikere er påfallende tause om dette. Kanskje de synes tjue år er lang tid, vant som de er med å tenke i ett års budsjetter og fire års valgperioder. Men for alle oss andre er tjue år skremmende kort tid til å gjennomføre så dramatiske endringer som klimabudsjettet krever.
Da NRK Finnmark konfronterte Erna Solberg og Vidar Helgesen med slike tall 3. nov, ville ingen av dem svare. I løpet av flere ukers tautrekking om klimatiltakene i statsbudsjettet ble heller ikke klimabudsjettet nevnt med et ord. Ikke av regjeringspartiene, heller ikke av opposisjonen. Det er kanskje forståelig, for klimabudsjettet har noen enkle, men viktige følger som rimer dårlig med den norske klimapolitikken – rød-grønn såvel som blå-blå.
Alle utslipp må reduseres til null. Det er ingen løsning for Norge å kjøpe seg fri med klimakvoter. Noen må også fjerne de norske utslippene.
Det er viktig å redusere utslippene raskt. For hvert år som går uten effektive klimatiltak, krymper budsjettet med ca 40 mrd tonn. Jo lenger de venter, desto mer drastiske må tiltakene være.
Vil ikke karbonfangst og lagring (CCS) være en utvei? Det er risikabelt og tvilsomt. Uhyre kostbart, og ingen vet om det vil være mulig i så enormt omfang som vil trenges. En lang rekke teknologiske, juridiske, sosiale og miljømessige spørsmål er ikke avklart. Om verden satser på CCS i stedet for å redusere utslippene og det ikke lykkes, vil så mye av klimabudsjettet ha blitt brukt opp i mellomtida at løpet vil være kjørt.
Klimabudsjettet tvinger også fram spørsmålet: Hvor stor andel skal hvert enkelt land ha rett til å bruke av budsjettet? Norske utslipp av CO2 pr person er 2-2,5 ganger verdensgjennomsnittet, på linje med klimaverstinger som USA, Canada og Australia og langt over Sverige og Danmark. Om vi ikke reduserer våre utslipp raskere enn gjennomsnittlig, kommer vi til å ta en langt større jafs av klimabudsjettet enn folketallet skulle tilsi.
Solberg og Helgesen skylder oss svar på noen enkle spørsmål:
- Bør Norge forholde seg til at det finnes et klimabudsjett?
- Hvor stor del av det globale utslippsbudsjettet skal Norge legge beslag på?
- Vil det være rimelig av Norge å bruke en større andel av klimabudsjettet enn vår andel av verdens befolkning skulle tilsi?
- Hvis Norge skal oppnå sine utslippsmål ved å kjøpe kvoter, hvem skal da kutte de norske utslippene? Hvor er planen for dette, når skal det skje?
Erik Plahte, professor emeritus ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(basert på et debattinnlegg i Klassekampen 21.11.2016I
Så raskt brukes karbonbudsjettet opp om utslippene fortsetter på 2016-nivå. Kilde: Energi og klima.