– Det gjelder å holde ut

At Statoil nå endelig trekker seg ut av tjæresanden tar jeg som en seier for oss i Besteforeldreaksjonen, sier Guttorm Grundt. Hvert eneste år har han troppet opp på generalforsamlingen i Stavanger, og på vegne av seg selv og Besteforeldrenes klimaaksjon lagt fram aksjonærforslag om å avvikle virksomheten i Alberta, Canada. – Det gjelder å holde ut. Dette har vært en sak som har satt klimaansvaret på spissen, i tillegg til de alvorlige lokale naturødeleggelsene. Noe av det verste er måten staten og de store partiene har gjemt seg bak formaliteter uten å ville bruke muligheten de har til å instruere Statoil-styret.

Inspirert av James Hansen
Guttorm Grundt er blant veteranene i Besteforeldreaksjonen, og var med i styret for organisasjonen i 2010 da James Hansen kom til Norge for å motta Sofieprisen, og benyttet anledningen til å utfordre statsminister Stoltenberg til å ta ansvar i tjæresandsaken. – Det inspirerte oss. Det er selvfølgelig ingen som mener at staten skal fly rundt og detaljstyre selskapene den har aksjemajoritet i. Men hva har vi politikere til, hvis de ikke skjønner at dette gjelder en prinsippsak der man må bruke den makta man er betrodd – med mindre man vil strippe seg selv for klimapolitisk troverdighet?

Vi har lenge visst at full utvinning av tjæresandressursene vil overskride alle grenser for hva atmosfæren kan tåle. Det er «game over» for klimaet, som James Hansen sa. Jeg er stolt over den innsatsen vi i Besteforeldreaksjonen har gjort i denne saken, i samarbeid med WWF og Greenpeace. Det er ingen tvil om at det økende presset har vært særdeles ubehagelig for Statoil-ledelsen. Det har fått internasjonal oppmerksomhet at de har møtt så sterk kritikk på hjemmebane.

Til syvende og sist er det økonomien som har gjort utslaget. Tjæresandvirksomheten har vært et pengesluk og gitt milliardtap for selskapet. Det er ingen grunn til å tro at Statoil er blitt så mye mer miljøbevisst enn før, selv om de nå snakker mer om fornybar energi. Det er tvert imot grunn til å merke seg at begrunnelsen for å gå ut av tjæresand ikke nevner miljø eller klima med ett ord. Vi må også huske at den nye Statoil-ledelsen presser på det de kan for å åpne Lofoten for oljeutvinning.

Det opprører Guttorm, som i flere år har reist til Kabelvåg for å være med på Folkeaksjonens aksjonsdag. – Vi vet at 70 % av fiskeressursene som høstes fra Norskehavet og Barentshavet passerer gjennom Lofoten og Vesterålen i løpet av den kritiske perioden på våren. Vi vet også at det meste av gjenværende oljeressurser må bli liggende i bakken. For meg er det nærmest ubegripelig at vi ikke greier å koble disse to tinga.

– Min drøm for framtida er et Norge som pålegger seg selv noen tydelige restriksjoner, og frivillig gir avkall på mer pengerikdom og ressursforbruk, av hensyn til våre barnebarn og dem som kommer etter oss. Når Statoil til slutt kom seg ut av tjæresanden, var det først og fremst alt for sent! Utfordringa framover blir å være i forkant av problemene og vise den handlekraft og ledelse som trengs i den alvorlige situasjonen verden nå er i. Tjue år til med dagens utslipp, så vil med stor sannsynlighet to graders temperaturstigning være et faktum. I dag er vi bare halvveis, men vi ser allerede hvor dramatiske konsekvensene blir for livet både i havet og på landjorda.

August 2013: Guttorm på plass i Kabelvåg, i protest mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.