Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse ved UiB, var blant de første til å stille opp for Besteforeldrenes klimaaksjon – fordi det var behov for noen som løfter fram denne ene saken, sier han, og det som kan bli katastrofale følger hvis ikke noe effektivt blir gjort for å stoppe utslippene. Det er dagens generasjon av voksne i den rike del av verden som har skapt problemet, og vi har et særlig ansvar for å gå i front i denne saken. Det er snakk om et moralsk ansvar for rettferdighet i forhold vi dem som ikke har skyld i problemet, men som blir hardest rammet; fattige i andre land, våre egne barn og barnebarn og senere generasjoner.
En viktig organisasjon
– Hva synes du Besteforeldreaksjonen har oppnådd i de åra du har vært aktiv?
Fra å være en liten gruppe engasjerte besteforeldre, har aksjonen blitt en aktør som regnes med og tas på alvor i klimadebatten. Kampanjen «Klimavalg 2013» der mer enn 100 organisasjoner etter hvert kom med og oppfølgeren Klimavalgalliansen hadde trolig ikke kommet i stand uten initiativet fra Besteforeldreaksjonen.
– Hva er du mest fornøyd med – og mest misfornøyd med?
Jeg er fornøyd med at aksjonen med ulike virkemidler fokuserer på en blanding av å vekke til klimaengasjement blant folk flest og på å gi innspill i den politiske debatten. Det haster med å få på plass en politikk som tar klimasaka på alvor. Jeg er fornøyd med at medlemstallet øker, men skuffet over at ikke flere av medlemmene viser større interesse for å være mer aktive. Vi bør gripe muligheter for tydelige markeringer i viktige saker, når slike sjanser byr seg. Jeg forstår det slik at et flertall i styret går inn for ikke å delta som medsaksøker i forhold til å reise sak om brudd på Grunnlovens §112. Det kan være forhold omkring denne beslutningen som jeg ikke kjenner godt nok, men jeg mener det ville vært viktig å være fullt med for å forsvare «vår paragraf». Jeg tror at det å delta som medsaksøker også kunne ha bidratt til positiv oppmerksomhet omkring Besteforeldreaksjonen.
– Hvilke tanker gjør du om Besteforeldreaksjonens framtid – og hva vi bør satse på?
Besteforeldreaksjonen er blitt en solid organisasjon som synes å ha stor tillit som en saklig og kunnskapsbasert aktør i den holdningsskapende og klimapolitiske debatten. Dette bør være vår styrke også framover. Det er viktig å utvikle «vaktbikkje-funksjonen» ved stadig å løfte fram faglig basert kritikk mot norsk klimapolitikk, en politikk som er langt fra tilstrekkelig for at Norge skal kunne nå målene fra Paris. For å styrke kapasiteten for denne type aktivitet kan et samarbeid med andre organisasjoner være viktig. Concerned Scientists-Norway, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender har medlemmer med stor klimakunnskap. Å ta et initiativ til en klimafaglig/klimapolitisk «skrive- og aksjonsgruppe» med medlemmer fra disse og evt. andre relevante organisasjoner, der også aktive klimaforskere inviteres med, vil kunne styrke denne siden av arbeidet.
Fram mot valget 2017 ville det også være bra om Besteforeldreaksjonen igjen tar et initiativ for på nytt å blåse liv i Klimavalgalliansen, både på nasjonalt og lokalt nivå. Arbeidet med nasjonale klimavettregler er snart fullført. Besteforeldreaksjonen som har deltatt i utformingen, bør kunne ha en sentral rolle også i arbeidet med å spre disse, spesielt til politikere som topper fylkeslistene fra ulike partier, slik det ble gjort med klimavettreglene før kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Besteforeldreaksjonen kan også ta initiativ til klimapolitiske møter for politikere og folk fles der de nasjonale klimavettreglene er hovedtematema.
På Torgallmenningen i Bergen: Besteforeldrene i Hordaland klare til innsats. Dårlig vær er inga hindring. Gunnar Kvåle nr 2 fra venstre.