Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja samlet 40 delegater på landsmøtet i Sortlands blå kulturhus 4. juni. Organisasjonen har klart å motstå presset fra oljeindustri og forventningsfulle ordførere i mange år, godt hjulpet av en politisk knipetangsmanøver der Venstre og KrF har forpliktet den blå-blå regjeringa på samme måte som SV og SP forpliktet den rødgrønne. Mange fiskeri- og miljøorganisasjoner har også vært sikre støttespillere. Landsmøtet mente at Paris-avtalen styrker oljefritt-kravet for en region der kultur og næringsliv har utvikla seg bærekraftig i samspill med naturgitte forhold gjennom tusen år.
Lokalt flertall mot oljeutvinning
Ordførerkravet om oljeaktivitet i torskens gyteområde har etter hvert dempet seg mye. Ordførerne ser ikke lenger oljevirksomhet som framtidsnæring, og er mer opptatt av å verne det aktive og eksisterende næringslivet. Det er ikke lengre kystkommunene i Lofoten, Vesterålen og Senja som har størst arbeidsledighet i nord, og godt fiske og mye turistbesøk gir lokal optimisme.
Men i 2017 er det nytt stortingsvalg og ny usikkerhet. Erna Solberg og de store partiene viser fortsatt ingen tegn til å snu, selv om flere spørreundersøkelser viser at et flertallet i befolkningen, både lokalt og nasjonalt, er mot oljevirksomhet på den smale sokkelen utenfor LOVESE. – Her er det med andre ord ingen grunn til å slappe av, snarere tvert i mot, sier Torgeir Havik fra Steinkjer. Han er leder for Folkeaksjonens lokallag i Nord-Trøndelag og aktiv også Besteforeldrenes klimaaksjon gjennom mange år.
– Var det noe ny informasjon å få på landsmøtet?
– Folkeaksjonen har hele tida vært sterkt kunnskapsorientert, og arrangerte også denne gangen et faglig møte hvor blant annet konsekvensene av seismikkskyting ble presentert. Det var også interessant å lytte til samfunnsøkonom Knut Rosendal fra NMBU, som snakket om klimaeffektene av oljeboring i Lofoten. Mantraet fra oljenæringen og politikere er at norsk oljeproduksjon er så uvanlig ren. Men det som betyr mest i denne sammenhengen er at 95 % av CO2-forurensningen skjer når oljen brukes. Forbrenning av norskprodusert olje og gass gir globale utslipp som er ti ganger så store som alle våre nasjonale utslipp til sammen.
– Presset fra oljebransjen og deres støttespillere vil bli stort for å åpne LoVeSe, også fordi fordelingen olje/gass blir ansett for å være mer gunstig her enn lengre nord. Men slik jeg ser det, er dette enda en grunn for å stoppe planene. Vi må innse at videre bruken av fossile ressurser er veien til helvete. Jeg ser Paris-avtalen som en slik oppsummering, og uforenlig med den typen langsiktig olje- og gassatsing som flertallet av norske politikere driver med.
Torgeir Havik håper at Besteforeldreaksjonen i tida framover vil prioritere aksjonsarbeidet i Lofoten, Vesterålen og Senja sterkere. – Det er flinke folk som står i spissen for Folkeaksjonen. Det var en omfattende arbeidsplan som ble vedtatt. Samarbeid med andre organisasjoner ble også nevnt. Bente Lorentzen gikk av som leder og den nye lederen er fra Sortland og heter Wenche Cumming. Hun er pensjonert lektor og så vidt jeg vet med også i Besteforeldrenes klimaaksjon. Vi har ikke bare felles mål. Jeg har lyst å nevne at Folkeaksjonen har et medlemstall er ca 3 500. Regjering vurderer nå nye regler for økonomisk støtte til organisasjoner der det kreves 5 000 medlemmer. Kontingent for en pensjonist er 100 kroner. Det har mange råd til. Bare som et hint!
Landsmøtet vedtok denne resolusjonen:
PARIS-AVTALENS MÅL PÅVIRKER UTVIKLINGEN I LOVESE
Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja gleder seg over resultatet fra Paris-avtalen og støtter Paris-avtalens mål om å begrense temperaturøkningen helst til 1,5 grader C. I henhold til Paris-avtalen er det kun en liten del av dagens olje, kull og gass som kan forbrennes. Folkeaksjonen mener at disse realitetene er såvidt klare at de gir grunnlag for å kunne fastslå at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan sikres mot konsesjonsbehandling for oljeutvinning. Folkeaksjonen ber regjeringen innse dette faktum og bidra til at all oppmerksomhet konsentreres om hvordan Paris-avtalens mål kan oppfylles.