Olje- og energiminister Tord Lien får sterke reaksjoner fra besteforeldre, etter hans svar til Barnas Klimapanel i avisa Klassekampen. Barnas uro over at politikerne først sier ja til klimaavtalen i Paris, og deretter reiser hjem og åpner opp for oljeboring i Arktis – og deres krav på å bli hørt i debatten, blir av Lien møtt med bagatelliseringer og en påstand om at Norge er på vei mot å bli et lavutslippssamfunn. «Det er positivt at FrP og Lien erkjenner klimaproblemet. Men når han vil belære barna om verdien av å hente opp olje og gass på ubestemt tid, og attpåtil skaffe dem jobber i olja, går det galt», skriver Finn Bjørnar Lund.
Dårlig trøst
I innlegget 14. juni – «God dag barn, økseskaft» – trekker Lund fram særlig to tvilsomme sider ved Liens argumentasjon. Det første er hans «globale» argument, det andre er karbonbudsjettet.
- Liens ensidige understrekning av at «globale problemer trenger globale løsninger» tilslører at Paris-avtalen legger til grunn at hvert land skal ta ansvar for å redusere sine utslipp for at det globale problemet skal kunne løses. Særlig stilles det krav til rike land. Søkkrike Norge bruker energimangel i fattige land som unnskyldning for at vi skal fortsette å pumpe opp mer olje – og ut mer CO2.
- Karbonbudsjettet trekker grensen for klimautslipp innenfor togradersmålet. Med dagens utslipp vil den nås i 2035 (1,5 grader lenge før). Lien påstår at norsk gass halverer utslippene i forhold til kull. Det er diskutabelt. Men selv om det var rett, og man erstattet all verdens kull med gass, vil karbonbudsjettet vært brukt opp maks 10 år senere, i 2045. En kortvarig trøst for barn som skal leve mye lenge enn dette, skriver Lund som undertegner seg bestefar.
Feil, feil, feil!
En annen bestefar som har reagert, er Gunnar Kvåle som i et innlegg i samme avis 12. juni skriver at Tord Liens påstander er villedende og til dels usanne.
- Lien: «I Norge er vi allerede godt på veg mot et lavutslippssamfunn.»
Feil. Utslippene økte med 1,5 prosent fra 2014 til 2015. De er nå 3,9 prosent høyere enn i 1990. Olje- og gassektoren bidrar mest, med en økning på hele 83 prosent siden 1990. Det er lite som tyder på at Norge innen 2020 vil kunne kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent i forhold til utslippene i 1990, slik klimaforlikene fra 2008 og 2012 krever. - Lien: «Erstatter du kull med gass, reduseres CO2 utslippet med 50 prosent.»
Feil. Lekkasjer av metan ved utvinning, transport og bruk av gass fører til at fordelen av gass sammenlignet med kull nulles ut. Satsing på gass binder oss dessuten til fortsatt fossilavhengighet i en tid da fossilalderen snart må være over. - Lien: «Det er jobber for barn og unge i olja «i flere generasjoner foran oss».
Feil – hvis ikke da Lien mener at verden og Norge bør gi opp målene fra Paris og ta sikte på en global oppvarming på langt over to grader. Innen 2050 må bruk av fossile brennstoff være nær null. FNs klimapanel regner dessuten med at etter 2050 må store mengder CO2 trekkes ut av atmosfæren, noe som forskere finner lite sannsynlig at vil være mulig.
Innlegget fra Barnas Klimapanel: Snakker vi til veggen?
Svaret fra olje- og energiministeren: Det er jobber til dere i olja
Barnas klimapanel var med på Klimatoget til Paris i desember 2015. Et høgdepunkt var møtet med representanter fra FNs klimapanel.