Jeg er langt mer optimistisk i dag enn jeg var for fem år siden, sa professor Peter M. Haugan fra Bjerknessenteret for klimaforskning, under sitt foredrag i Lindås bibliotek 18. april. Arrangør var Besteforeldreaksjonen som er i gang med sin «Klimadugnad Hordaland», der vi ønsker å fokusere på løsninger og hvordan alle kan bidra. Haugan har tro på verdien av et tydelig verdi- og samfunnsengasjement, blant forskere så vel som blant folk flest. Men det som gjør han så optimistisk nå, er først og fremst at det skjer en eksplosiv utvikling av nye fornybare energiformer, som er i ferd med å bli konkurransedyktige også økonomisk.
Bjerknessenteret i Bergen, oppkalt etter «meteorologiens far» Vilhelm Bjerknes, er Nordens største miljø for klimaforskning.
Kan hvis vi vil
Det er for så vidt ingen kunst å la seg overvelde av pessimisme når man er opptatt av klimaproblemene, sa Haugan. Ser vi på de globale utslippene og økningen av CO2 i atmosfæren, er situasjonen svært alvorlig – vi ligger faktisk ganske nøye på den kursen som FNs klimapanel for ti år siden kalte worst case.
– Dette betyr at kursen må snus veldig fort og veldig bratt nedover. Utslippene må bli nær null i 2035, om bare 20 år. Mange tviler på at det nytter. Selv mener jeg det er fullt mulig og absolutt innen rekkevidde. Sol og vind betyr allerede mer for verdens energiforsyning enn kjernekraft, og særlig solenergi blir raskt billigere – mens olje, kull og gass blir dyrere å produsere. Det er et tegn i tida at Shell ikke lenger vil delta i konkurransen om oljeleting i Arktis og den norske konsesjonsrunden der – de ser at det er fare for at dette blir tapsprosjekter.
I USA er det lagt detaljerte planer som viser hvordan stater som California kan kvitte seg med all fossil energi, redusere energiforbruket og dekke befolkningens og industriens behov uten kostnadsøkninger, fortalte Haugan. – Selv om ikke alle har like mye sol som de har i California, er løsningene innen rekkevidde. Vi trenger ikke å drømme om teknologi som ennå ikke finnes. Det som står i veien for en rask og god omstilling, er gamle særinteresser og deres grep om politikernes prioriteringer og måte å tenke på.
– Men dette kan fort endre seg. Vi lever i en tid med store omveltninger, både teknisk og mentalitetsmessig. Jeg merker det på universitetet der mange unge studenter er i ferd med å orientere seg i nye retninger. I Bergen setter vi nå i gang med et femårig studium i fornybar energi, og interessen er overveldende.
– Vi slipper ikke unna store problemer knyttet til global oppvarming. Det skjer allerede. Men vi kan forhindre at utviklingen kommer helt ut av kontroll, og vi kan på litt sikt oppnå mange forbedringer som også vil merkes. Ikke minst gjelder det helsegevinster og framgang i folkehelsen etter hvert som vi kvitter oss med fossil energi.
Se plansjene til Peter M. Haugans foredrag i Knarvik bibliotek.
Studenter i Bergen protesterer mot at universitetet mottar penger fra Statoil. Et tegn på endringene som er på gang, mente Peter M. Haugan.