I den amerikanske valgkampen er internasjonale handelsavtaler blitt et hett tema. Blant annet gjelder det Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), som også er omstridt i Europa. Avtalen mangler demokratisk forankring og vil forverre miljøødeleggelser og vanskeliggjøre miljøtiltak, mener kritikerne. Det er gledelig å se at amerikanske velgere er opptatt av dette, sier Christian Holst, som etterlyser en tilsvarende debatt i Norge, og vil at Besteforeldreaksjonen skal ta et standpunkt. – Dette er ikke annet enn de sterkestes rett. Det handler om å gi de store selskapene enda friere tøyler enn de allerede har.
Ønskedrøm for storselskapene
De mektige multinasjonale selskapene har tilgang til det meste og kan uhindret drive sin lobbyvirksomhet mot politikerne, sier Holst. – Men arbeidstaker- og miljøorganisasjoner møter en vegg av hemmelighold og er bortimot utelukket fra skikkelig innsyn og demokratisk påvirkning. Det gjelder både TTIP-avtalen og TISA (Trade in Service Agreement), som begge er aktuelle for Norge. Men noe har lekket ut, blant annet via Wikileaks, og det ser ikke vakkert ut.
– Begge avtalene er rene ønskedrømmen for dem som vil stikke kjepper i hjula for en mer ambisiøs miljøpolitikk. Stikkordet er «handelshindringer», som blir definert som alt fra forbrukervern til arbeidsmiljølover, regulering av kjemikaliebruk og finansreguleringer. Klimatiltak kan også rammes av dette.
Avtalene vil harmonisere regler og krav i deltakerlandene, og det vil skje ned mot det lave nivået vi kjenner fra USA, hevder europeiske kritikere. Multinasjonale selskap vil dessuten få rett til å saksøke en stat dersom selskapet mener en politisk vedtatt lov eller bestemmelse vil redusere selskapets fremtidige avkastning på sine investeringer. Det har allerede vært flere hundre slike saker under tilsvarende avtaler.
Større åpenhet nødvendig
– Etter mitt skjønn bør en forening som Besteforeldrenes klimaaksjon markere motstand mot disse avtalene, sier Christian Holst. Hvis noen synes det er politisk vanskelig, må vi i alle fall kunne kreve større åpenhet, og at myndighetene bidrar til god opplysning og informasjon! Disse avtalene vil ha så stor betydning for samfunnet vårt, at hemmelige forhandlinger ikke på noen måte kan godtas.
– Heldigvis vokser motstanden, blant annet i fagbevegelsen. Jeg har også merket meg at flere politiske partier er begynt å reagere. Det siste jeg hørte, var at Arbeiderpartiet i Bergen har gått i mot både TTIP og TISA, på årsmøtet nå i mars. Ledelsen i partiet er fortsatt tilhengere, men de er på gli og tingene kan fort endre seg hvis presset nedenfra øker. Det er dette som har skjedd med Hillary Clinton i USA, som er blitt pressa av Bernie Sanders til å innta en mer kritisk posisjon enn tidligere. Kommentatorer hevder likevel at Clinton vil støtte avtaler som TTIP og TISA dersom hun blir valgt til USAs neste president.
