Bestemor leder klimadugnad 

På lørdag går avsparket til kampanjen «Klimadugnad 2016» for Besteforeldrenes klimaaksjon i Hordaland. I den anledning er lokallagsleder Thelma Kraft gjest i Bergens Tidende. Hun tror at klimakampen kan vinnes hvis vi engasjerer oss i lokalsamfunnet, i familier, i skole og kirke, og i politikken selvsagt. I Lindås nord for Bergen samarbeider Besteforeldrene med både lokale organisasjoner og Knarvik Senter der det er fullt av folk på en vanlig lørdag. – Jeg har seks barnebarn, det er det som driver meg, sier Thelma til journalist Gerd Margrete Tjeldflåt. Hun ser fram til å møte andre engasjerte besteforeldre i Knarvik.

– Du er med i Besteforeldrenes klimaaksjon. Hva er egentlig det?

– Vi er en landsomfattende organisasjon som har som overordnet mål at våre barnebarn og fremtidige generasjoner kan arve en jord i økologisk balanse. Det er et hårete mål, sånn det ser ut i dag.

– Dere i Hordaland skal snart ut på en slags turné i fylket. Hva skal dere gjøre der?

– Ja, vi har kalt det «Klimadugnad Hordaland – deltakar eller tilskodar», og tiltaket er inspirert av Paris-avtalen. Den går nemlig helt ned på mikronivå, og sier at folk skal ha tilgang til informasjon. Og jeg er helt overbevist om at klimaendring ikke kan skje uten lokalt engasjement. Vi tenkte at vi besteforeldre nyter respekt og har litt bedre tid enn de som er i full jobb, så vi kan prate med folk om hva vi selv kan gjøre. Vi starter på Knarvik på lørdag, som et slags kickoff. Der skal vi ha med flere lokale lag, holde appeller og synge noen klimasanger med et lokalt kor. Senere skal vi til Hardanger, Voss, Odda, Fedje og flere steder i Bergen, blant annet. Når det passer skal vi også ha med en forsker fra Bjerknessenteret som skal holde foredrag.

– Hvorfor er det akkurat klimasaken du har engasjert deg i?

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg alltid har vært opptatt av det. Det har jeg ikke. Jeg leste jo om klimaendringer, men uten å ta det inn over meg. Jeg lukket øynene rett og slett. Men så jobbet jeg noen år på Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Og med det engasjerte miljøet som er der, kunne jeg ikke unngå å få kunnskap og ta det inn over meg. Min generasjon har satt veldig store fotavtrykk, mer og mindre bevisst. Og jeg har seks barnebarn, så det er de som driver meg.

– Hva synes de om at du er blitt klimaaktivist da?

–De synes det er tøft! De sier de er stolte av meg. Den eldste er 25, så hun forstår godt hva jeg driver med. Og så har jeg en guttegjeng fra ni til tolv år. De er veldig opptatt av å plukke boss. Jeg prøver ikke å påvirke dem, utenom at jeg forklarer hvorfor jeg gjør ting når de spør. Jeg synes man skal være litt varsom når man snakker med barn om klimaendringer, det kan være skremmende hvis ikke.

– Hva tenker du om fremtiden, når du jobber så mye med klimasaken?

– Jeg er litt optimistisk. Det skjer mye rundt oss, firma som kommer opp med nye løsninger. Men de store sprangene er det politikerne som må stå for. Jeg er bekymret for utlysninger av nye oljekonsesjoner i Barentshavet, men jeg nekter å tenke at ting er uoverkommelig. Vi som enkeltpersoner har rett og plikt til å påvirke politikerne på de måtene vi kan, og så holde på med vår søppelsortering på si.

–  Apropos det, hva gjør du for å være klimavennlig selv?

– Når jeg skal besøke barn og barnebarn i Oslo tar jeg alltid toget. Og så gjør jeg små ting. Jeg har alltid med handlenett, ser en ekstra gang i klesskapet før jeg kjøper noe nytt. Snart blir jeg 70, da ønsker jeg meg andre ting enn noe å fylle huset med. Og så tenker jeg på å skaffe meg el-bil. Jeg må bare være sikker på at jeg kommer meg på hytten. Men jeg fikk ikke sertifikatet før jeg var 51 altså, så jeg har ikke satt et så stort fotavtrykk etter meg.