Annerledes bok om klima

Hvorfor har det skjedd kjempemessige klimaendringer i Jordas tidligere historie? Og hvorfor skjer klimaendringer i dag? Hvorfor er CO₂ en sterk drivhusgass? Hva er sikkert og usikkert når det gjelder klimautviklingen? Hva er de bakenforliggende årsakene til veksten i utslipp av drivhusgasser? Hvilke muligheter eksisterer for å stoppe den farlige globale oppvarmingen? Og hvorfor trenger vi enda ei bok som prøver å besvare disse spørsmålene, når det allerede finnes så mange andre? Vi har spurt forfatteren Ole Andreas Øren, som nylig har gitt ut «Under overflaten på klimaproblemet» (Kolofon forlag, 2016).

Lettlest bok for folk flest
– Jeg ble engasjert i problemet med menneskeskapt global oppvarming lenge før det ble et vanlig diskusjonstema, forteller Øren, som er sivilingeniør i fysikk/databehandling fra NTNU og dr.scient. i informatikk fra UiO. Boka er skrevet av rent idealistiske grunner, og fordi jeg syntes det trengtes noe i tillegg til de vanlige framstillingene.

Målet mitt har vært å lage en slags «Klimaproblemet i et nøtteskall», sier Øren. – Jeg har prøvd å gi forklaringer som jeg tror blir bedre forstått av lesere uten spesielle faglige forutsetninger, og som jeg synes mangler i andre bøker. Blant annet har jeg lagt stor vekt på det jeg kaller dominoeffekten: Det som gjør at små endringer forsterkes og blir til store endringer fortere enn man kanskje skulle tro var mulig. Det var dette som skjedde under istidene, som ble utløst av små endringer i blant annet jordbanen. Hvis oppvarmingseffekten av CO₂ hadde vært en isolert sak, ville vi hatt mindre å bekymre oss for.

– Jeg prøver også å forklare hva eksponensiell vekst i levestandard innebærer. Det fremstilles ofte som om det skulle være omtrent det samme som lineær vekst. Dette er hårreisende feil. Eksponensiell vekst har ekstreme egenskaper hvis den får holde fram over lang tid, og er i praksis uforenlig med fortsatt menneskelig sivilisasjon på en avgrenset klode.

Geoengineering kan tvinge seg fram
– Hva med utsiktene etter klimatoppmøtet i Paris; gir ikke det grunnlag for å tro at verden endelig har tatt tak i disse store utfordringene?
– Jeg beklager, men slik optimisme er det liten grunn til. Avtalen inneholder intet som forplikter de enkelte land, eller som sikrer at vi får den raske overgang til ikke-fossil energi som verden trenger. Den nye målsetningen på 1,5 grader kan sammenlignes med en dårlig trent mosjonist som ønsker å bli verdensmester i langrenn, uten å gjøre noe med treningsopplegget sitt. Så det mest sannsynlige er fortsatt at den globale oppvarmingen i dette århundret vil bli 4 °Celsius. Og at oppvarmingen vil fortsette i neste århundre.

– Er det derfor du setter din lit til det som kalles geoengineering, dvs store inngrep i Jordas klimasystem med sikte på å redusere den globale oppvarmingen?
– Det er mye skepsis til dette, forståelig nok. Men selv mener jeg at strålemanipulasjon, som er den mest kostnadseffektive grenen av geoengineering, kan bli nødvendig, i påvente av utslippskutt som virkelig monner. Riktignok vil det være problemer og farer ved dette. Men ulempene vil være mye mindre enn den klimakatastrofen vi vil stå overfor hvis utslippsveksten fortsetter uten mottiltak. Situasjonen er analog med behandling av en alvorlig syk person, der den eneste virksomme medisinen gir bivirkninger, noen ganger alvorlige. Likevel er man av og til nødt å ty til slike midler.

For den interesserte finnes mer info på bokas hjemmeside: http://klimaproblemet.com 

Forfatteren, Ole Andreas Øren