Den fryktede «eldrebølgen» er en ressurs og en mulighet, mener lederen av Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen. Tirsdag 15. mars holder han foredrag på årsmøtet for Besteforeldreaksjonen i Oslo og omegn. I et intervju tidligere i år la han vekt på at eldre i Norge har bra økonomi, god helse, god utdanning, og erfaring ikke minst. – Selvfølgelig er folk urolige for framtida. Men hvis vi klarer å omsette mer av denne uroen i politisk energi, vil vi ikke bare bli bedre til å løse aldersrelaterte problemer, men også store felles utfordringer som klima. Husk at mange av oss har vært gjennom store omstillinger tidligere, vi vet hva det dreier seg om.
Solidaritet mellom generasjonene
Jan Davidsen er utdannet brannmann, og startet sin lange fagpolitiske virksomhet i Brannmennenes Fagforening i heimbyen Bergen. Han ledet Norsk Kommuneforbund fra 1994 og Fagforbundet fra stiftelsen i 2003 til 2013. Han har lenge stått fremst i rekka av fagforeningsledere som krever en mer ansvarlig klimapolitikk.
– Som gammel brannmann vet jeg at det beste er å forebygge. Vi må handle i tide for at klimautfordringene ikke skal bli uhåndterlige. Ellers kan dette bli veldig dyrt og veldig alvorlig. Ikke bare for øystater i Stillehavet som risikerer å drukne når havet stiger. I Norge har vi gjort oss avhengige av å kjøpe mye av maten vår fra land som kan bli stadig hardere rammet. Alt henger sammen med alt, som Gro sa. Vi er en del av verden.
– Og derfor har du som leder av det store Pensjonistforbundet også meldt deg inn i den vesle Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Jeg mener vi trenger en slik organisasjon, i tillegg til de vanlige miljøorganisasjonene. En som minner oss på at klima er et generasjonsansvar og et spørsmål om solidaritet. Det er vår generasjon som har skapt elendigheten. De unge har jo bare snublet inn i den driten vi har laget! Det kan vi selvfølgelig ikke snu ryggen til, du behøver ikke være klimaforsker for å skjønne såpass.
Lederskifte i Pensjonistforbundet. Borge Rørvik ønsker Jan Davidsen lykke til.
Eldres samfunnsegasjement
Med sin organisasjonsbakgrunn ble Davidsen godt mottatt i Pensjonistforbundet da han tidligere i år lot seg velge som ny leder der. Nå skal det kjempes for livsvilkåra til en million pensjonister. Målet er å få forhandlingsrett; det hører med i et velordna samfunn, mener han. Eldreomsorgen er et annet viktig tema. Det er dessverre altfor mange tegn på at det er mye å ta fatt i der.
Ikke lenge etter at han var valgt var han også ute og argumenterte for at de eldre bør bli sterkere representert i politikken og i kommunestyrene. – Eldre er opptatt av samfunnet rundt seg, ikke bare av sykehjemsplasser og lignende. Vi skal kreve vår rett, men samtidig være opptatt av andres rett. Som eldre har vi en viktig rolle i samfunnet som lim mellom fortid og framtid. Også som besteforelder må du noen ganger være samfunnsaktiv og ta et tydelig politisk standpunkt, sier han.
Pensjonistforbundet har i sitt arbeidsprogram vedtatt å gjøre mer på klimafronten. Noen er kanskje likevel redd for at kraftfulle klimatiltak og utfasing av olje skal rive grunnen under veldferdsstaten og finansieringen av den?
– De bør være mer engstelige for at klimautviklingen fortsetter som nå. Tenk bare på de flyktningestrømmene vi opplever. Det er ille nok allerede, men småtterier mot det verden vil kunne stå foran hvis vi lar global oppvarming fortsette, med havnivåstigning, ekstremvær, ørkenspredning, osv. Dessverre får vi ikke alltid så god hjelp av media til å forstå dette. De er mest opptatt av det som skjer på Storskog og liknende, ofte uten å bry seg om årsaker og sammenhenger.
Trygghet og sunt bondevett
Problemet for Norge er det motsatte av hva mange tror, mener Davidsen. Hvis vi ikke greier å legge om kursen og utvikle samfunnet bort fra oljeavhengigheten, kan vi være ille ute også økonomisk. – Dette haster, og jeg er ikke det minste bekymra for at vi ikke skal klare det, teknologisk og på andre måter. Tenk på de store endringene i økonomi og arbeidsliv vi har bak oss, og som gikk ganske bra! Det viktige er at vi tar vare på kvaliteter som har gjort Norge til et uvanlig omstillingsvennlig land: en kultur for deling og et velorganisert arbeidsliv med stor trygghet for den enkelte.
– Er du trygg, kan du bli med på litt av hvert. Vi tåler også noen ekstra grønne avgifter, når vi vet at byrdene blir rettferdig fordelt.
Som samfunn er Norge på mange måter en suksess, sier han. Men det kom ikke av seg selv. Det er basert på et sterkt folkestyre, og en balanse av makten mellom arbeid og kapital. Dette er verdier det gjelder å ta vare på. Det finnes nok av eksempler på land med store naturrikdommer, men der folk flest er fattige og alderdom er synonymt med utrygghet og elendighet.
– Vi må få gjort noe med kulturen oppi knotten på folk. Nå jamrer man seg over de gale tingene, blant annet over at vi lever så lenge – som om det skulle være et problem! Som leder av Pensjonistforbundet ønsker jeg at flere eldre skal kjenne stolthet over det de har å bidra med. Mange av oss vet jo også mye om hva det vil si å leve nøysomt og forsiktig, hvordan våre foreldre snudde på hver krone og omsorgsfullt utnytta alt de hadde. Det kan bli en god erfaring å ta med seg hvis vi skal komme bort fra bruk og kast-samfunnet, og ikke lenger være avhengig av millioner av underbetalte arbeidere i andre land. Det sunne bondevettet er gradvis avvikla gjennom en del år. Nå gjelder det å gjenreise det.
