Lørdag ble Klimafestivalen innledet i Drammen med vakre og mektige toner og ord. Rundt hundre møtte opp på Papirbredden kunnskapspark for å høre på ordfører Tore Opdal Hansen og hans åpningstale – og de mange andre som var der for å bidra. Ordføreren snakket om å feie for egen dør, enten det gjelder kommunen eller hver og en av oss. Vi forbruker allerede i dag mer enn jorden kan fornye. Han fremhevet hva Drammen hadde gjort de siste årene der utgangspunktet blant annet er å få bilene ut av sentrum. Marienlyst skole ble trukket frem; seks ganger mer miljøeffektiv enn den skolen man rev. I neste omgang skal det bli enda bedre!
Vakker og tankevekkende
Klimafestivalen feirer og minner om Grunnlovens § 112 – som skal sikre oss og våre etterkommere retten til et godt og bærekraftig miljø. Teksten ble i sin helhet nydelig fremført av unge Sigrid Briseid Rødland akkompagnert med vakre toner av sin far Tom Georg Rødland.
Det er Aase Årvik som forteller dette. Hun er med i Besteforeldrenes klimaaksjon, en av flere organisasjoner som står bak et imponerende program i Drammen fra 16. til 24. januar.
– Jeg synes dette ble en fabelaktig og på alle måter tankevekkende start på festivalen!
I skumringstimen med det vakre vinterværet utenfor fikk de fremmøtte videre en fantastisk instrumental låt av Espen Jørgensen. Mektig som jorden selv. Og slam-poeten Fredrik Høyer leste dikt for oss med bind for øynene! La oss ikke se og høre … De som jobber med klima opplever nok at mange helst vil overhøre og ignorere når det ubehagelige temaet kommer opp.
Operakoret hadde valgt to låter fra Les Miserables. Kanskje ikke tilfeldig! Men de hadde også med sangen som nærmest er blitt en merkevare for den norske klimabevegelsen nå – til melodi av Beethovens «Ode til gleden»: Våre barn skal arve jorda, land og klima, skog og hav. Framtida er barn og unge. Vi må stille Klimakrav. Vi må berge livet på jorda, vi må gi barna håp og tru. Vi må berge dyr og planter. Snart er det for seint å snu!
Gjenbruk var tema ved avdukingen av byens nye skulptur; «Uro» laget av kulturskolen. Det var brukt plastmaterialer og kaffekapsler. Barna som avduket og ble intervjuet av konferansier Håvard Lilleheie syntes nok det mest morsomme var å ha malt i knall farger!
Det er høyt under taket på Papirbredden – hele rommet ble likevel fylt da unge Angelica Kumar sang med sin store og vakre stemme, i duo med Tom Rødland; What have we done with the world. I used to dream. Now I do not know where we are …
Besteforeldreaksjonen med Turid Lilleheie i spissen var hovedansvarlig for arrangementet, der sønnen Håvard Lilleheie var konferansier og sydde det hele sammen på sin lett humoristiske måte. Mor og sønn hadde en liten dialog om hva den enkelte kan gjøre for klima. Jeg som er så glad i å bade, sa Turid, kan eksempelvis bade mindre. Ja, jeg har ikke engang badekar, repliserte Håvard. Turid oppfordret til å stille krav til våre politikere. Mange bruker store ord uten at det skjer så mye.
Noen tror det ikke nytter, noen kaster tiden bort med prat! Dette ble avslutningstonene på arrangementet, fremført av unge Selma Lauritzen fra Kulturskolen. «Barn av regnbuen» – dén kunne vi alle og sang med; Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord!