«La oljebransjen være i fred!» oppfordret lederen i tankesmia Agenda, Marte Gerhardsen i et innlegg i Dagsavisen nylig. Vi må slutte å la debatten om norsk klimapolitikk dreie seg så mye om oljenæringens framtid, mente hun. «I de nærmeste årene må vi fokusere på det som peker framover mot lavutslippssamfunnet. Løsningene ligger i det vi må gjøre mer av – ikke det vi uansett skal gjøre mindre av.» I dag får hun svar fra Finn Bjørnar Lund, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Han mener Gerhardsen gir feil bilde av situasjonen: Oljebransjen er så visst ingen pusling som trenger beskyttelse!
Finn Bjørnar Lund på vei til Paris, sammen med Linda Parr. Foto: Andrea Rygg Nøttveit
Fred være med oljebransjen?
Marte Gerhardsen tar med seg Agenda i kampen for å kutte klimagassutslipp. Det gjør hun ved å gå i bresjen for at oljebransjen skal skånes for kritikk! At hun ønsker å fremme miljøvennlig transport og industriutvikling, er det lettere å bli enig med henne om.
Gerhardsens hovedargument er at vi kommer til «å fortsette å produsere og eksportere olje og gass i flere tiår ennå». Men i likhet med bransjen og oljeminister Lien er hun upresis. Hun spør ikke om det bør være slik.
Karbonbudsjettet er en vesentlig del av grunnlaget for Paris-avtalen. Dette setter rammer for hvor mange gigatonn klimagasser atmosfæren tåler innenfor 2 graders-scenariet. Med dagens utslippsnivå globalt kan grensen være nådd alt rundt 2040.
Paris-avtalen peker ned mot et 1,5 graders scenario. Det er sjølsagt enda mer krevende. Det forutsetter en betydelig reduksjon fram mot 2030 slik at verden kjøper seg litt mer tid. Det ser jo ikke lyst ut, hverken at det blir betydelige, reduserte utslipp mot 2030, eller at det settes en stopper for utslipp mot midten av hundreåret. Norsk gass som framholdes av bransjen som «ren», forurenser halvparten så mye som kull pr. energienhet. Det gir en svært kortvarig utsettelse av klimaproblemet.
Vi må ikke glemme at særlig CO2, men også andre klimagasser i atmosfæren, akkumuleres sannsynligvis i mer enn 1000 år. Vår generasjon er i ferd med å skape varige, uopprettelige skader.
Det er sjølsagt mange andre spørsmål som Marte Gerhardsens omsorg for oljebransjen reiser: Skal vi ha en spesiell «lisens» til å levere akkurat norsk olje og gass, mens andre produsenter stoppes? Vil ny teknologi og lagringsteknikk gi oss mer trygge muligheter til å ta hånd om karbondioksid enn vi kjenner til i dag, og dermed redusere utslipp til atmosfære og hav? Hvordan skal alternativer til fossil energi fremmes i Norge og globalt?
Det er liten grunn til å framstille oljebransjen som en pusling, mobbet og herjet med av noen uhyrer av besteforeldre og naturforkjempere. Men bransjen får neppe fred mer. Markedskreftene herjer med oljeprisene. De låge prisene gjør at oljebransjen globalt bidrar til enda mer kulldioksid enn før. Håpet er at vi snarest får en planmessig nedtrapping av fossil energi. Her bør Norge gå i bresjen. Faren er også at alternative energiformer ikke støttes og blir konkurransedyktige raskt nok. Det er her støtet må settes inn.
