Stemningsrapport fra Klimatoget og Paris

De internasjonal klimaforhandlingene nærmer seg slutten. Vi har snakket med to av besteforeldrene som fortsatt er i Paris, ekteparet Tone Bell Rysst og Per Hjalmar Svae fra Bergen. De var med Klimatoget fra Oslo torsdag forrige, og synes det var en utrolig hyggelig og morsom opplevelse å reise sammen med så mange andre klimaengasjerte mennesker. Det er sannelig ikke ofte man treffer så mange positive og interessante folk på en gang, sier de. – Vi sang hele veien, pratet, ble kjent med hverandre, fikk nyttige foredrag og tiden fløy. Og vi som trodde det kunne bli langdrygt med halvannet døgn på tog og fergeI

Protest mot dobbeltmoral
NSB skal ha takk og all honnør for sin flotte service på eget gratis Klimatog til Göteborg, sier Per Hjalmar. Men i Frankrike fikk vi for første gang i våre liv oppleve å kjøre tog i over 300 km/t. Det var andre boller! Nå er det på tide at vi får Bergensbanen 4 timer realisert. Norge ligger langt etter i oppgraderingen av jernbanenettet. Det hjelper så lite at bevilgningene øker, når utgangspunktet er et system som er forsømt i en mannsalder.

– Og hvordan har det vært for dere som besteforeldre å være i Paris som klimaaksjonister under klimaforhandlingene?
– Det startet jo med en stor skuffelse over Norge sin dobbeltmoral. Så skuffet ble hele gruppen fra Besteforeldres klimaaksjon at vi rett og slett lagde en egen demonstrasjon med plakater der vi protesterte mot dette spillet. At Norge sammen med USA og Saudi-Arabia kunne bli utropt av NGO-ene sine delegater til «The fossil of the day», var en stor skam.

Foto: Per Hjalmar Svae

Gode opplevelser i Paris
Første helgen var det klimafestival i Montreuil der Tone og Per Hjalmar var på forskjellige arrangementer med den norske aksjonistgruppen. – Vi bodde privat gjennom et folkeaksjonshotell og ble litt kjent med Paris gjennom Lale fra Istanbul som vi bodde hos. En kveld var det stor middag med folk fra alle de norske NGO-ene som er delegater til klimaforhandlingene. Der ble vi kjent med Anita som holder på å starte en emballasjefri butikk for økologiske varer i Bergen.

– Litt kultur har vi også fått med oss. Ved Montmartre fant vi en restaurant med sigøynerjazz i Django Reinhard stil. Herlig musikk til god mat. Etter hvert tok det av og gjester i restauranten begynte å synge med, forteller Tone.

Lave forventninger til avtalen
– Hvordan er stemningen hos dere aksjonister nå som forhandlingene nærmer seg slutten?
– Det er forbudt med massedemonstrasjoner i Paris nå, sier Per Hjalmar. Det meste som foregår er små markeringer. En svensk aksjonsistgruppe hadde for eksempel en markering mot det statlige selskapet Vattenfall, som har kullgruver i Tyskland som fører til større CO₂-utslipp enn hele Sverige. Vattenfall har til og med saksøkt Tyskland for fornybarsatingen «Energiwende», så også svenskene skammer seg også over sin egen nasjons dobbeltmoral.

Når det gjelder klimaavtalen er ikke forventingene så store. Det de får vite fra forhandlingene går i feil retning; avtalen vannes mer og mer ut for at også de motvillige landene skal kunne undertegne.
– I dag tidlig hørte vi plutselig klassisk musikk gjennom det åpne vinduet på hotellet, forteller Tone. En gruppe aksjonister kom syklende, siden gatemarsjer ikke er tillatt. Jeg så et banner der det sto «Act now!». Og så vet vi jo at forhandlerne ikke kan bli enige om noe som monner i forhold til hverken 1,5 eller 2 grader. Og allerede ved to grader kan det jo bli veldig ille for mange mennesker i verden. – Jeg følte på maktesløsheten og tårene begynte å trille. Det må være lov, det også.

Foto: Per Hjalmar Svae