Klimafornekterne i sving på Sørlandet

Artiklene av og om «klimarealisten» Stein Bergsmark, tidligere ansatt ved Universitetet i Agder, vitner om en forståelse for Jordens klima som er langt på siden av rådende fagkunnskap, skriver professor Helge Drange, evn av våre fremste klimaforskere, i kronikk i Agderposten i dag. Det er foreløpig siste omgang i en lengre debatt med flere involverte i avisene på Sørlandet. Bergsmark mener å kunne tilbakevise alle rapportene fra FNs klimapanel og all etablert klimavitenskap. – Hva er det han forstår og som den absolutte majoriteten av klimaforskere ved universiteter og forskningsinstitusjoner verden over ikke ser? undrer Drange.

Kritikk må være faglig basert
Tilsvarende, dersom verdens klimaforskere enten er inkompetente eller tilhører «klimakriseindustrien» (Agderposten 23.11), gjelder dette også verdens vitenskapsakademier, en rekke disiplin-organisasjoner (i fag som biologi, fysikk, geologi, kjemi, matematikk og statistikk) og de høyest rangerte fagtidsskriftene som Nature og Science, som alle stiller seg bak hovedfunnene til FNs klimapanel?

Kanskje er noe av svaret på spørsmålene å finne i Bergsmarks innlegg i Agderposten 03.12? Her er det fem påstander på formen «Jeg har påvist», hvorav ett av resultatene som det vises til ble gjort «i går».

Dette vitner om særdeles god tro på egne evner og tilsvarende mangel på tillit eller kjennskap til klimaforskningen. Det hører med til historien at Bergsmark ikke har publisert en eneste fagartikkel om Jordens klima.

Spørsmål, kritikk og kommentarer er selvsagt velkommen. Men siden Bergsmark blir presentert og presenterer seg selv som akademiker («pensjonert leder av studieprogrammene i fornybar energi ved UiA» og «fysiker»), er det ikke unaturlig å forvente et minimum av etterrettelighet til fremsatte påstander.

Her følger noen eksempler:

• Bergsmark hevder at det var nesten like mye CO₂ i atmosfæren på 1940-tallet som i dag. Dette er en for lengst tilbakevist myte. Forskningen er klar på at målt økning av atmosfærens CO₂-innhold, skyldes i all hovedsak forbrenning av eldgamle plantematerialer (det vil si kull, olje og gass). Videre vet vi at dagens atmosfære inneholder mer CO₂ enn noen gang de siste 800.000 år, kanskje de siste par millioner år, og at økningen startet med den industrielle revolusjonen.
• Bergsmark bagatelliserer stigende havtemperatur, mens målinger fra skip og målebøyer viser at mer enn nitti prosent av økningen av Jordens varmeinnhold de siste 60 år er lagret i havet form av økt temperatur. Havet spiller derfor en nøkkelrolle for å forstå hva som i dag skjer med vår planet.
• Bergsmark søker å forklare endringer i klima med naturlige variasjoner. Selvsagt er naturlig forekommende variasjoner viktig, men det finnes ingen naturlige variasjoner som – på én og samme tid – kan øke global atmosfære- og havtemperatur. For dagens situasjon er hovedforklaringen på oppvarmingen økt drivhuseffekt, ikke naturlige variasjoner.
• Bergsmark viser til tidligere varmeperioder, som for eksempel Vikingetiden, for å avdramatisere de endringene vi i dag observerer. Ja, deler av nordområdene hadde høy temperatur under Vikingetiden, men Jorden som helhet var ikke spesielt varm for tusen år siden. Dette i motsetning til i dag, hvor både global luft- og havtemperatur stiger.
• Bergsmark holder fast ved at global temperatur ikke stiger, på tross av at 2015 vil være det klart varmeste året siden temperaturmålingene startet i 1880. Bergsmark forkaster temperatur målt med termometre på bakkenivå, men forholder seg til satellittmålinger. Satellittene måler ikke temperaturen, men gjennomsnittlige størrelser mellom tre og fem kilometer opp i atmosfæren. Disse størrelsene kan omgjøres til temperatur, med alle de svakheter og usikkerheter disse har hatt og fremdeles har.
• Bergsmark hevder at 97 prosent av klimamodellene er feil og at klimamodellene følgelig ikke kan brukes til noe fornuftig. Faktum er at alle klima-modeller, som alle andre modeller som er laget for å beskrive deler av naturen, er feil; menneskeheten vil aldri kunne beskrive naturen i ett og alt. Men betyr dette at klimamodellene er ubrukelige?  Jeg vil tippe at Bergsmark lytter til værmeldingen med jevne mellomrom. Utgangspunktet for værvarslene er samme modell som brukes for å beskrive atmosfæren i en klimamodell. Feilfri er værmeldingen ikke, men nyttig er den!

Avslutningsvis kan det være greit å minne om at et sunt og allment akseptert prinsipp i all vitenskap er at ny kunnskap, for eksempel nye metoder, nye målinger eller nye tolkninger, publiseres i fagtidsskrifter med fagfellevurdering.

Dette er en omstendelig og tidkrevende prosess; bare ved å nøyaktig beskrive hypotese, datagrunnlag, analysemetode, resultater og en diskusjon av disse kan andre personer eller grupper teste, for deretter å bekrefte eller avkrefte, resultatene.

På denne måten bygges dokumentert og etterprøvbar kunnskap, steg for steg.   Slik er det – og slik må det også være – i klimaforskningen som for all annen forskning.

Om forfatteren: Helge Drange er oseanograf og professor i klimamodellering ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.