Otto M. Martens i Trondheim, 87 år og veteran i Besteforeldreaksjonen, har sett seg lei på at regjeringen lukker øyne og ører for vitenskapelig begrunnede anbefalinger om kraftig reduksjon i bruk av fossilt brensel. Derfor har han foran Paris-toppmøtet igangsatt en underskriftskampanje gjennom aktivistnettverket Avaaz. – Luftige mål for en fjern framtid har liten verdi. «Stopp letevirksomheten etter olje og gass i Arktis» er min appell til regjeringa, og jeg håper folk vil avse noen sekunder til å skrive under. Slike kampanjer starter alltid i det små, men de kan vokse raskt når slike som oss blir engasjert. Du kan hjelpe til med å videresende til venner og bekjente!
Må gripe muligheten
Verken jeg eller andre tror selvfølgelig det er mulig å få regjeringen til å snu på hælen i oljepolitikken, sier Otto. Likevel mener jeg det er meningsfullt å prøve å vekke opinionen gjennom sterkere internasjonalt søkelys, både på Norges skammelige dobbelkommunikasjon, og på landets spesielle forutsetninger for å ta ansvar. Jeg ønsker å gripe den muligheten som nå byr seg, med stor oppmerksomhet rundt klimatoppmøtet i Paris. Avaaz er en fantastisk bra måte å mobilisere samfunnsbevisste mennesker over hele kloden. Målet er å få 600 underskrifter som Avaaz vil bekjentgjøre og presentere for regjeringen.
Skriv under her:
https://secure.avaaz.org/en/petition/Norwegian_Government_Stop_oil_and_gas_explorations_in_Arctc_waters/?tZhxiab
Appell: Hvorfor dette er viktig
Norge kan gjøre en hel del for å vitalisere det kommende klimatoppmøtet, som kanskje er den siste mulighet menneskeheten har til å kontrollere klimagassene og unngå de katastrofal konsekvensene av global oppvarming. Statsminister Erna Solberg kan spille en viktig rolle og dra nytte av Norges gode omdømme i miljø- og klimasaker. Hennes regjering har imidlertid tapt mye troverdighet gjennom sin dobbeltkommunikasjon. De har annonsert en sterkere vilje til å redusere klimautslippene. Samtidig gis nye konsesjoner til olje- og gassleting i arktiske farvann, og betydelig økonomisk støtte til petroleumsindustrien.
IPCC har gjort det klart at det meste av fossilt brensel må bli liggende i bakken. Dersom alle de påviste fossile energikilder produseres og brent, vil den globale gjennomsnittstemperaturen stiger katastrofalt. Jeg appellerer ikke bare til norske innbyggere, men til alle innbyggere på denne vakre, blå planeten, om å bidra til legge press på den norske regjeringen ved å signere dette oppropet.
Statsminister Erna Solberg oppfordres til å komme med følgende forslag til Stortinget: ·
- Offentlig økonomisk støtte til olje- og gassindustrien som overstiger støtten til andre næringer skal opphøre. Statlige garantier og økonomisk støtte til oljeleting nord for polarsirkelen skal faset ut. ·
- Det norske pensjonsfondet, verdens største, skal pålegges å trekke seg ut av investeringer i olje og gass, i tillegg til det som allerede er gjort når det gjelder kull, og investere i grønne alternativer. ·
- Alle utlysinger av ytterligere konsesjoner for olje- og gassleting på norsk sokkel må bli kansellert.
Norges statsminister har en moralsk forpliktelse ikke bare som representant for en nasjon med svært høye utslipp av klimagasser per innbygger, hun styrer også en nasjon med en sterk økonomi og en godt opplyst befolkning. Etter to år ved makten har hennes regjering ennå ikke vist tilstrekkelig handlekraft. Hvis viljen og motet finnes, er det likevel mulig å ta de skritt som er nødvendige og som er skissert overfor (til norsk ved H Wiik)
Så enig med Otto Martens……
______________________________________________________________________
Norge har sagt ja til 2 graders målet men velger å gå i stikk motsatt retning ved et ja til leting og utvinning av olje og gass i Arktis. Dette er en fortsettelse av norsk klimapolitikk i 26 år med ambisiøse langtidsmål som ikke har vært fulgt av de nødvendige handlinger og utslippene har blitt større istf mindre. Snuoperasjonen som trenges for å sikre den dramatiske nedgangen av utslippene til et lavutslippssamfunn i 2050, bare 35 år unna, har ikke blitt påbegynt. Dersom Norge ikke vil snu i Arktis skulle en være ærlig og si at en dropper 2 graders målet.
________________________________________________________________________
Norge har i 26 år under forskjellige regjeringer fastsatt en rekke klimamål for reduksjon av utslippene. Ingen av disse har blitt nådd. Etterhvert som måltidspunktene har kommet nærmere har målene blitt erstattet med nye mål, gjerne ambisiøse når de har vært i en fremtid i trygg avstand fra idag eller når de kan nås gjennom kjøp av utslippsreduksjoner fra andre land. På denne måten har en unngått å begynne omstillingen til et lavutslippssamfunn. I det siste klimaforliket har en helt forlatt utslippsreduksjoner hjemme i Norge. Utslippene i 2020 er nå forventet til å bli 8 prosent OVER 1990 nivået ist f 6-10 prosent UNDER fra klimaforliket fra 2012. Norge er en av de få rike land som ikke har redusert utslippene sine siden 1990.
Norge har sagt seg enig i, og er verbalt en av de sterke forkjemperne av 2 gradersmålet. Dette forutsetter at 60-80 prosent av de kjente reservene av fossile brensler forblir i bakken. I IPCCs 5 hovedrapport gjøres klart at 2 graders målet forutsetter ikke bare sterk økte investeringene i karbonfri energi og energieffektivisering men også at investeringene i leting, utvinning, bearbeiding og bruk av fossile brensler reduseres kraftig i årene framover.
Investering i leting etter, og utvinning av olje og gass i Arktis som regjeringen har gitt klarsignal til er ikke i samsvar med 2 graders målet, og dermed heller ikke med regjeringens uttalte klimamål. Eller mener regjeringen at begrensninger på uttak av fossilt karbon gjelder andre land, men ikke Norge? Jeg leste nylig i anledning av et nytt stort kullprosjekt i Australiaen en uttalelse av en australsk statsråd om at kull er helt nødvendig i mange tiår for å løfte de fattige ut av fattigdommen og at australsk kull var det reneste kullet som finnes. Lyder det kjent?
Dersom man legger til grunn FNs klimapanels (IPCC) utslippsbaner krever 2 graders målet at utslipp i 2050 reduseres til mellom 1,5 til 3,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger som et verdensgjennomsnitt. De norske utslippene er per idag vel 10 tonn CO2-ekv per innbygger og en nedgang til det globale gjennomsnittet vil altså kreve store reduksjoner. Med utviklingen av utslippene hittil og en næringspolitikk – videre leting og utvinning av olje/gass og investering i utslippsintensive infrastrukturer som E-18, eventuell ny rullebane på Gardermoen etc – som er i strid med forutsetningene nevnt i IPCCs 5 hovedrapport – er det vanskelig å se at slike lave utslipp som rundt 2 tonn CO2-ekv per innbygger i 2050 vil bli nådd i Norge. I så fall må andre land ha nullutslipp eller til og med negative utslipp for å kompensere for de alt for høye norske utslipp. Hvordan dette skal gå til synes mildt sagt uklart.
Å begynne en nedtrapping av norsk olje- og gassvirksomhet og en omlegging av investeringene og samfunnet i mer grønn rettning synes å være på tide. Ellers så får en være ærlig og si at en dropper 2 graders målet.