Politikerne er schizofrene, sa James Hansen til de 1500 frammøtte på Aftenpostens klimakonferanse i Oslo 14. oktober. – Det er lett å se at det de sier om trusselen fra klimaendringene, er uforenlig med det de faktisk gjør. Vi vet at mesteparten av det fossile brenslet som er igjen i verden, må bli liggende under bakken, men regjeringer prøver å vri seg unna de krevende omprioriteringene ved å snakke om langsiktige mål. I Norge lover regjeringen 40 prosent utslippskutt i 2030; samtidig står dagens utslipp på stedet hvil. Klimabevegelsen må nå kreve virkemidler som gir resultater på kort og mellomlang sikt, mener to av dem som deltok på konferansen.
På lang sikt …
Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle,
Besteforeldrenes klimaaksjon
Hva kan vi vente oss av Paris-toppmøtet i desember, og hva vil være Norges bidrag i denne sammenheng? Nylig deltok vi sammen med 1500 andre, unge og gamle, på Aftenpostens store klimakonferanse (14. okt), der både EUs tidligere klimakommisær Connie Hedegaard, FNs klimasjef Christiana Figueres og vår egen Tine Sundtoft var blant foredragsholderne. Vi fikk vel ikke vite mye vi ikke visste fra før. Av og til kan det likevel være nyttig å ta et overblikk over situasjonen og lytte til dem som har tatt på seg jobben – og rollen – med å stake ut veien til vår felles framtid.
Den internasjonale stjernen Figueres er klok nok og smart nok til å dempe forventingene: Vi kommer ikke til å få den avtalen vi trenger for å nå togradersmålet, men vi lever nå engang i en imperfekt verden, der landene tross alt begynner å bevege seg i riktig retning. Mer enn 150 land har nå meldt inn sine frivillige mål for utslippsreduksjoner, kunne hun fortelle. Om dette kjennes betryggende, kommer helt an på hvilken tillit vi kan ha til de politiske lederne i disse landene. Ett av dem er Norge, med en CV der det aldri har manglet på fine ord og flotte mål, men der de faktiske tall forteller en ganske annen historie. I 2014 gikk utslippene ned med 0,1 prosent. Vi vil aldri nå målene om vi fortsetter som nå, heller ikke 2020-målene som er fastsatt i Stortingets klimaforlik fra 2012.
Les hele artikkelen i nettmagasiner Energi og Klima:
http://energiogklima.no/kommentar/vandringen-rundt-den-varme-klimagrauten
Konklusjonen er dessverre rett, men kunne vore endå sterkare: Verken politikarar eller FN vil erkjenne offentleg at økonomiske interesser trumfar alle andre omsyn. Mektige aktørar i verdsøkonomien må bli imøtegått med krav om skadebot og straff for øydelegingar av klima og miljø, og vi må krevje tydelege analyser av det sosiale og økonomiske samanbrotet som vil bli resultatet av td. havstiging og store flyktningstraumar. Her blir det folkelege engasjementet avgjerande.
Støtter Olas kommentar. Ta bare det som nettopp er fremkommet om ExxonMobil: De viste allerede i 1978 at fortsatt brenning av fossilt brensel ville føre til farlige klimaendringer. Selskapets egen forskningsavdeling kom frem til dette etter grundige analyser. Exxons forskere advarte sin ledelse om dette. Den samme ledelsen valgte å holde disse forskningsresultatene hemmelige og valgte isteden å bruke all sin økonomiske og politiske makt til støtte for personer og organisasjoner som arbeidet for å sette klimaforskningen og FNs klimapanel i miskreditt. Dette er avdekket av to separate journalistteam i USA. To senatorer fra Demokratene krever nå at justisdepartementet igangsetter etterforskning av saken. Dette bekrefter at oljebransjen benytter samme fremgangsmåte som tobakksindustrien brukte for å tildekke skadevirkningene av tobakk. Forskjellen er bare at skadevirkningen av Exxons og andre oljeselskapers desinformasjon er langt farligere for alle på vår planet. (Denne info er hentet fra Aftenpostens blogg «Oles klode». Også The Gardian skriver om saken.)
Er enig med James Hansen og en danske som en gang uttalte: Det går ad helvede ad, men husk – vi reiser med 1.klasse. » hvordan redusere utslipp? Forby opprettelse av nye flyruter – eller om en ny skal opprettes, må 2 eksisterende legges ned. Og hva med all mat – uten energi – som fraktes til landet.