Ingen tid å miste

– Togradersmålet ble tatt opp av hatten fordi noen følte at verden trengte et slikt konkret klimamål. Det har intet vitenskapelig grunnlag og er på mange måter blitt en sovepute, sa James Hansen til en fullstappet Gimle kino i går kveld. – Problemet er at vår klode lider under en energiubalanse; det kommer mer energi inn enn det som slippes ut. En økende mengde CO₂ i atmosfæren har lagt seg som en dyne over oss og det blir varmere. Det er denne balansen som må gjenopprettes, og vi har ingen tid å miste skal vi spare oss selv for det moralske marerittet det ville være å bli ansvarlig for farlig havnivåstigning og masseutryddelse av dyre- og plantearter.

Behov for nytenking
James Hansen er kanskje ingen stor taler; det snakket vi om etterpå noen av oss som var der og hørte på ham i går. Han har kanskje heller ikke så mye nytt å komme med. Men han har sin egen enestående troverdighet, og det er mer enn nok. Som verdensledende forsker har han helt siden 1980-tallet advart mot global oppvarming. Den gangen trodde han at hvis han bare la fram resultatene fra forskningen tydelig og klart nok, så vil folk forstå og politikere og beslutningstakere gjøre de riktige tingene. Det var naivt, innser han nå.

Hansen hadde valgt et sitat av Læstadius til motto for sitt foredrag på Gimle kino i går.

– Våre foreldre og besteforeldre kjente ikke til de alvorlige følgene av bruken av kull, olje og gass. Vi som lever nå kan bare late som vi ikke vet. Men vi kan også – som flertallet av våre politikere – late som om vi gjør noe med problemet ved  hjelp av klimakvoter og lignende. Det er et narrespill. Kyotoprotokollen er så ineffektiv at verdens CO₂-utslipp har økt mer etter, enn før den ble innført. Skal vi ha håp om å stabilisere det globale klima, må fossilt drivstoff fases ut. Det kan bare skje hvis det beskattes slik at prisen på olje reflekterer mer av de faktiske samfunnskostnadene.

Hansens alternativ til klimakvote-systemet, er at det innføres en stigende avgift på kull, olje og gass, slik at det blir dyrere enn de karbonfrie alternativene fornybar energi og kjernekraft. Inntektene fra avgiftene skal fordeles tilbake til befolkninga  med lik andel til alle borgere, som dermed vil få en ekstra stimulans til å redusere sitt karbonfotavtrykk. Dette vil han diskutere med representanter for miljøorganisasjoner, fagbevegelse og kirke senere i dag  (onsdag).

«Vårt produkt er tvil»
Etter Hansens foredrag fikk vi se dokumentarfilmen «Merchants of Doubt» om den amerikanske fornekter-industrien. Den trekker linjene bakover i tid fra dagens klimaskeptikere til «ekspertene» som forsvarte tobakksindustriens profitt i tiår ved å skape tvil om hvorvidt tobakk faktisk er skadelig og vanedannende. Den samme taktikkene er brukt av kjemisk industri for å beholde helseskadelige produkter.

«Merchants of Doubt» handler om en amerikansk virkelighet, men viser også noen foruroligende paralleller til vår egen, norske klimadebatt. Det er ikke bare oljeselskapene som ser klimakampen som en trussel, men også en bredere interessegrupper ytterst til høyre som vil bekjempe all statlig regulering av big business. Så lenge man greier å så tvil om grunnleggende fakta er det vanskelig å bygge politisk styrke til å få gjennomslag for faktiske endringer og tiltak som monner.