Faren ved global oppvarming blir stadig tydeligere, og hva vi kan gjøre for å bevare naturmangfold og ressurser for våre etterkommere er et av vår tids viktigste politiske spørsmål. Det er også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper, som vi i Norge har gitt en egen plass i Grunnloven. Boka fra det populærvitenskapelige seminaret «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112» bør ligge under juletreet til samfunnsengasjerte mennesker og alle som trenger å vite mer om hvilke plikter staten har til å sikre vilkårene for en bærekraftig utvikling. Bidragene kommer fra jurister, aktivister, besteforeldre, forfattere og samfunnsforskere.
Rett og plikt til miljøtiltak
I to år på rad har det i et samarbeid mellom Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og en gruppe frivillige organisasjoner vært arrangert konferanser om Grunnlovens miljøparagraf og dens betydning for norsk klima- og oljepolitikk.
«Jeg var stortingsrepresentant i 1992 da grunnlovsparagraf 112 ble vedtatt. Vi trodde det betød en forskjell – at hverdagspolitikken skulle måles mot grunnlovens verdier og gi retning til politiske beslutninger», forteller Wenche Frogn Sellæg i sin sluttappell til konferansen i mai 2014. Hun legger vekt på at Stortinget senere har skjerpet noen av formuleringene i lovteksten, der det nå ikke bare står at vi har rett til et levelig miljø for oss og våre etterkommere, men at statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. «Det er med andre ord ikke alene en plikt til å iverksette tiltak, men tiltakene skal ha et slikt innhold og være av en slik art at deres gjennomføring sikrer naturens overlevelse. For uten den vil heller ikke vi overleve», skriver Sellæg.
Foto: Bjørghild des Bouvrie
Kan stå om demokratiet vårt
Styreleder i Besteforeldreaksjonen, bibliotekar Halfdan Wiik, synes det er blitt ei både lettlest og spennende bok. – Grunnloven er folkets eiendom. Den ble ikke laget for å henge på veggen til pynt, sier han, og anbefaler alle å lese dekan Hans Petter Gravers forord, der han flytter perspektivet femti år fram i tid:
«Verdenshavene er steget, millioner av mennesker er drevet på flukt. Sosial nød og motsetninger mellom folkegrupper har ført til sosial uro: streiker, opptøyer og voldelige aksjoner. Ekstreme politiske bevegelser fisker i opprørt hav. Velferdsstaten er rasert …»
Påkjenninger vårt politiske system ikke er laget for å tåle. Graver beskriver en utvikling der sivile rettigheter blir satt til side, massearrestasjoner tas i bruk og demokratiet går i oppløsning. «En søkt dystopi vil noen kanskje si. Mulig det, men den bygger på en utvikling verden har sett før. Den enkeltfaktoren som har størst potensial til å virke i en slik retning, er store endringer i klimaet. Slik sett er Grunnlovens § 112 kanskje den viktigste bestemmelse, ikke bare som miljøparagraf, men som en paragraf som verner demokratiet og grunnleggende rettigheter for den enkelte.»
Boka «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112» koster 250 kr, og kan bestilles her:
http://www.jus.uio.no/ifp/forskning/om/publikasjoner/skriftserien-ifp/utgivelser-fra-nr-180-2010/200-skriftserien.html
Innholdsfortegnelse
Forord: Femti år inn i fremtiden: Hvorfor det er viktig å grunnlovsfeste miljøbeskyttelse som grunnleggende menneskerettighet. Hans Petter Graver
Kapittel 1: Grunnlovens viktigste bestemmelse. Beate Sjåfjell og Arild Stubhaug
Kapittel 2: Hva er konsekvensene av Grunnlovens miljøparagraf? Ole Kristian Fauchald
Kapittel 3: Framtidsombudet – etterslektens forsvarer. Mari Gjengedal
Kapittel 4: Klimaendringer og miljøparagrafen i medieoffentligheten. Elisabeth Eide
Kapittel 5: Kan en paragraf redde oss? Erland Kiøsterud
Kapittel 6: Hybris – og stillheten etterpå. Arne Johan Vetlesen
Kapittel 7: Hvilke krav stiller Grunnloven § 112 til «det grønne skiftet»? Beate Sjåfjell
Kapittel 8: Grunnloven § 112 og oljefondet – hvilke plikter har Norge i verden? Dag Olav Hessen
Kapittel 9: Bør rettslige argumenter og virkemidler tas i bruk i klimaspørsmålet? Pål W. Lorentzen
Kapittel 10: Det er mulig! Klimasøksmål i andre land – Urgenda-saken i Nederland. Roger Cox, oversatt av Anita M. Halvorssen
Kapittel 11: Diktet Bør trær kunne gå til sak? Cathrine Grøndahl
Sluttappell. Wenche Frogn Sellæg