Noen ganger er jeg fristet til å bare trekke meg tilbake på småbruket vårt i Froland og minimalisere fotavtrykket, sier Ellen Schei Tveitdal. Den pensjonerte læreren har tatt på seg jobben som leder for lokallaget av Besteforeldreaksjonen i Arendal og omegn. Hun tenker på sin mormor som levde i et samfunn med kystfiskere i Trøndelag, som eide og forbrukte svært lite uten å være preget av hverken savn eller rastløshet. – Når jeg tar inn over meg dagens vekst og materielle overforbruk forteller det meg at vi ikke har skjønt alvoret. Jeg tror tiden er overmoden for en ny Churchill eller en ny Martin Luther King. Eller trenger vår tid andre former?
Et opprør må komme
Det eneste som gir meg håp for framtiden er tanken på et folkelig og moralsk opprør mot galskapen, sier Ellen. Å høre på de politikerne vi har nå, og se på alle krumspring for å unnvike den egentlige utfordringen, gjør meg bare enda mer urolig. De pirker i overflaten av problemene. Nå tror de tydeligvis at kvotekjøp fra EU er redningen, slik at de skal slippe å gjøre noe som krever noe av dem på hjemmebane. Vi skal pumpe olje og gass inn i solnedgangen, uten at vi trenger å ta hensyn til budskapet fra Klimapanelet om at det meste av disse ressursene må bli liggende der de er, ubenyttet.
Jeg stiller meg stadig spørsmålet om de forstår og tar innover seg realitetene i det de holder på med. Utslippene av klimagasser øker fortsatt. I følge forskerne er vi på vei mot fire graders oppvarming og et klima ukjent for menneskeheten. Usikkerhet er bare forbokstaven på hva vi kan ha i vente.
Min egen generasjon kan selvfølgelig velge å lukke øyne og ører for fakta, lene seg tilbake og nyte vårt otium, slik jeg selv noen ganger kunne drømme om i travle yrkesdager. Men det blir for dumt. Nå må vi alliere oss med barnebarna våre og gjøre det vi kan for at politikerne blir nødt til å ta nødvendige skritt. Husk at folkebevegelser har hatt avgjørende betydning for politiske og sosiale endringer i samfunnet vårt. Det kan skje igjen.
Folkets klimamarsj
Hun er gift med Svein Tveitdal, også han aktiv i Besteforeldreaksjonen – i tillegg til sine mange jern i ilden både her hjemme og internasjonalt, der han blant annet har jobbet med klimaspørsmål i FN-regi. Sammen har de fire barnebarn mellom to og femten år. I fjor høst tok de med seg de to eldste og dro til New York for å være med i den store People’s Climate March.
400 000 mennesker fylte gatene. Jeg kan ennå høre alarmropene som begynte flere kilometer borte og rullet nedover i folketoget og mellom skyskraperne. Uforglemmelig! Og viktig, tror jeg. Vi fikk kontakt med andre «concerned grandparents», fra Canada blant annet. Dette er et samarbeid jeg har tro på, og som jeg håper vi kan få til mer av. Det er jo ingenting ungdom heller vil enn at vi voksne skal ta ansvar. Besteforeldre har troverdighet når vi engasjerer oss.
Lærer og aktivist
Som familie er vi vel litt over middels orientert over tilstanden til jorda, innrømmer Ellen. Likevel har det ikke alltid vært lett å vite hva jeg skulle formidle når jeg stod i klasserommet. Situasjonen er jo veldig alvorlig. Hva hadde jeg rett til å fortelle elevene – hva var skolens mandat? Jeg mener jeg strakk meg så langt jeg kunne, sammen med engasjerte kollegaer, og har siden 80-tallet vært med på å lage og gjennomføre større og mindre undervisningsopplegg med fokus på miljø og klima.
Vi fikk solid støtte fra fagfolk utenfra – jeg ble overrasket over hvor positive svært kompetente forskere er til å bidra. Men fremdeles er mye overlatt til hva den enkelte lærer mener. Lærerplanen må vektlegge miljø- og klimautfordringer mer eksplisitt, da vil undervisning og eksamen også omfatte disse emnene i større grad, og slik vil skolen utgjøre en forskjell.
Sist sommer tok hun farvel med skolen, og ønsker nå å kanalisere mer av sitt samfunnsengasjement gjennom Besteforeldreaksjonen. – Den største utfordringen er å få folk til å skjønne at de kan spille en viktig rolle ved å gi uttrykk for sine holdninger. Nå har jeg vært i gatene under to Arendalsuker og opplevd at folk strømmer til byen og viser begeistring over at det foregår noe av betydning. I august er det på’an igjen. Da må vi prøve å tenke nytt, tror jeg. Utfordringen blir å få mange fra Besteforeldreaksjonen, også fra andre steder i landet, til å komme og å vekke litt oppmerksomhet. Kanskje vi skulle sette oss et mål for hvor mange nye medlemmer vi skal verve i løpet av uka? Det bør jo egentlig være en ære for alle besteforeldre å være med i en forening som vår!
«The Grandfather of climate change», James Hansen besøker standen til Besteforeldreaksjonen under Arendalsuka 2013. Ellen til venstre i bildet.