Nye frihandelsavtaler mellom USA og Europa, med de kryptiske betegnelsene TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og TISA (Trade in Service Agreement) vil kunne gi store selskaper kontroll over politikken, hevder Christian F. Holst, pensjonert ingeniør og besteforeldreaktivist. Målet er å forsterke deregulerings- og liberaliseringsbestrebelsene, og dette kan bli en trussel mot vårt demokrati, skriver han. Det kan bl.a. bli vanskeligere å gjennomføre «ensidige» nasjonale klimatiltak – som vil bli sett på som handelshindringer i strid med avtalene. Besteforeldreaksjonen bør engasjere seg i saken, mener Holst.
Hemmelighold
Forhandlingene som føres er hemmelige og det har vært svært vanskelig å få ut informasjon om partenes prioriteringer og standpunkter. Dette gjelder ikke de store og mektige multinasjonale selskap, som har tilgang til det meste og kan drive sin lobbyvirksomhet mot forhandlingsdelegasjonene. Andre parter som EU-parlamentarikere, arbeidstaker- og miljøorganisasjoner er i praksis nærmest utelukket fra påvirkning og innsyn.
Noe har lekket ut til offentligheten, blant annet via Wikileaks og byråkrater i EU. Her hjemme er det særlig NHO som ivrer for at Norge skal slutte seg til avtalene. I LO er Fagforbundet sterkt i mot. Det samme er Senterpartiet. De øvrige politiske partiene ser ut til å vise liten interesse for avtalene så langt. De må vekkes!
Handelshindringer
For politikere som har privatisering som ideologi, er avtaler som TTIP og TISA en ønskedrøm. Det er slike verktøy de trenger for å hindre at en ny regjering kan reversere anbudsordninger og privatisering av offentlige tjenester. Stikkordet er «handelshindringer», som blir definert som alt fra forbrukerbeskyttelsestiltak til arbeidsmiljølover, regulering av kjemikaliebruk og finansreguleringer. Klimatiltak kan selvsagt også rammes av dette.
Slike hindringer er det særlig USA men også sterke krefter i EU (les store selskap og finansinteresser) som vil fjerne. Avtalen vil bestemme at regler og krav i deltakerlandene skal harmoniseres. Nye krav/reguleringer kan ikke vedtas uten at de først er fremlagt og godkjent av et eget utvalg, utenfor demokratisk kontroll.
Utgangsnivået for harmoniseringene vil i det vesentlige være det lave nivået vi kjenner fra USA. Etter at avtalen er tiltrådt, kan det ikke innføres nye reguleringer, lover eller lovendringer som kan oppfattes som handelshindringer. Avtalene innfører dessuten en rett for multinasjonale selskap til å saksøke en stat dersom selskapet mener en politisk vedtatt lov eller bestemmelse vil redusere selskapets fremtidige avkastning på sine investeringer.
Kjør debatt!
Hva gjør vi nå? Etter mitt skjønn bør en forening som Besteforeldrenes Klimaaksjon markere motstand mot disse avtalene. Både i USA og Europa er Friends of the Earth og mange andre miljøorganisasjoner bekymret for at det bl.a. vil bli vanskeligere å bekjempe sterkt klimafiendtlig virksomhet som tjæresand og skifergassutvinning.
Vi må kreve at våre politikere setter seg godt inn i avtalene og hvilke konsekvenser de kan få også for oss. Regjeringen må klargjøre hvor den står og snarest gjøre offentlig kjent hva det virkelig forhandles om. Vi må kreve åpenhet! Disse avtalene vil ha så stor betydning for det norske samfunn at hemmelige forhandlinger ikke på noen måte kan godtas.
Mer informasjon om TTIP og TISA finnes hos organisasjoner som Nei til EU, Attac Norge og Handelskampanjen. Forlaget Manifest har utgitt en rapport om «Transatlantisk trøbbel». Både Klassekampen og Dagsavisen har hatt en del innlegg og artikler om saken. På nettet finnes mengder av stoff, bl.a. fra PSI (Public Service International): «TISA versus Public Services».
Båtstø, 13. november 2014: Christian F. Holst