Den såkalte synteserapporten fra FNs klimapanel ble offentliggjort 2 november. Den bygger på de store rapportene fra tre arbeidsgrupper publisert høsten 2013 og våren 2014. Disse bygger igjen på rundt 30 000 vitenskapelige artikler. Det er følgelig ingen direkte overraskelser i rapporten, men budskapet er enda klarere enn før, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi. Han har i mange år vært ansatt i Cicero Senter for klimaforskning, og har fulgt med i arbeidet til klimapanelet siden de kom med sin første rapport i 1990. Som engasjert forsker og bestefar har han også lenge vært med i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon.
På pressekonferansen der rapporten ble presentert, sa generalsekretæren i WMO (Verdens meteorologiorganisasjon), Michel Jarraud: – Vi snakker ikke om fjerne fremtidige generasjoner, vi snakker om våre barn og barnebarn.
Den globale oppvarmingen er utvetydig og siden 1950-årene er mange av endringene uten sidestykke for perioder fra tiår til tusener av år. Atmosfæren og havet har blitt varmere, og havnivået har steget. Havene er også blitt surere. Konsentrasjonene av CO2 og andre menneskeskapte klimagasser i atmosfæren er høyere enn de har vært i alle fall i 800 000 år.
I vitenskapelig forstand er det nå 95 prosent sannsynlig, dvs «ekstremt sannsynlig» at dette er den dominerende årsak til den observerte globale oppvarmingen siden midten av det 20ende århundret. Da FNs klimapanel kom med sin første rapport, mente forskerne at det var 50 prosents sannsynlighet for at den globale oppvarmingen siden 1950 var menneskeskapt. I rapporten fra 2001 økte sannsynligheten til 66 prosent, i rapporten fra 2007 til 90 prosent.
Hva er de mest tydelige virkningene av oppvarmingen så langt?
Klimaendringer har påvirket naturlige systemer og mennesker på alle kontinenter og alle havområder. Klimapanelet peker på slike ting som mindre ekstrem kulde og mer ekstrem varme, økning i ekstremt høye havnivåer og økning i ekstremt kraftige nedbørepisoder i noen områder.
Global overflatetemperatur beregnes å stige i dette århundret for alle vurderte utslippsscenarier. Det er svært sannsynlig at hetebølger vil inntreffe oftere og bli mer intense i mange områder. Havet vil også bli varmere, samtidig som det vil stige. Men skadene er ujevnt fordelt, og dessverre er det de svakerestilte som rammes hardest, dvs. de som også har minst skyld.
Det er viktig å være klar over at klimaendringer og mange av virkningene vil fortsette i århundrer selv om de menneskeskapte utslippene av klimagasser stanses. Risikoen for plutselige og irreversible endringer øker også med økende temperaturstigning.
Mange snakker nå om tilpasning til de kommende klimaendringene, mer enn om avverging?
Tilpassing kan redusere risikoene for skadevirkninger. Men vi kommer ikke unna betydelige utslippsreduksjoner de nærmeste tiårene. Som leder for klimapanelet, Rajendra Pachauri sa under framleggelsen: – Vi har ikke noen plan B, for det finnes ikke en planet B!
Det er regnet på hvor mye vi kan fortsette å slippe ut av CO2, hvis det skal være en rimelig sjanse for å holde global temperaturøkning under 2 grader, slik verdens nasjoner er enige om og har forpliktet seg til. For at det skal være minst 66 % sannsynlig, kan vi i fremtiden ikke slippe ut mer enn omtrent 1000 milliarder tonn CO2. Det svarer til mindre enn 30 år med dagens utslipp.
Det positive er at det er flere mulige scenarier som kan redusere økningen i global temperatur og gjøre det mer sannsynlig å nå det såkalte togradersmålet. Disse innebærer betydelige utslippsreduksjoner de nærmeste tiår (40 – 70 % reduksjon i forhold til 2010 innen 2050) og tilnærmet null utslipp av CO2 og andre klimagasser med lang oppholdstid i atmosfæren mot slutten av århundret. Klimaendringer er en alvorlig trussel for en bærekraftig utvikling. Det er imidlertid mange muligheter for å binde sammen utslippsreduksjoner, tilpassing og oppfølging av andre sosiale målsetninger ved integrerte tiltak. Også «negative utslipp» er mulig ved å kombinere biobrensel med fangst og lagring av CO2.
Se også faktaark fra Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/FNs_klimapanel_IPCC/Femte-hovedrapport-fra-FNs-klimapanel/Synteserapporten/FNs-klimapanel-konkluderer-Klimatilpasning-og-raske-utslippskutt-er-nodvendig/