Det vekker oppsikt internasjonalt at Statoil har besluttet å legge på hylla en stor, planlagt utvidelse av tjæresandvirksomheten i Canada. Det begrunnes med høye kostnader og vanskelig markedstilgang, mens miljøbevegelsen ser det som en seier for den brede folkelige motstanden som ikke minst har rettet seg mot de planlagte oljerørledningene til markedene i USA. – Heldigvis er det slik at folk i USA og Canada bryr seg mer om natur og klima enn Statoil har trodd, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWF. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Halfdan Wiik tror det som har skjedd vil føre til enda sterkere motstand mot tjæresandvirksomheten også i Norge.
Uforenlig med togradersmålet
Nå er de på defensiven, så nå gjelder det å holde presset oppe, sier Wiik. Det er flere gode saklige grunner til å holde fram i kampanjen mot tjæresand. Industrien er en trussel mot livsgrunnlaget for urbefolkningene, og er helt klart uforenlig med det offisielle målet om å begrense global oppvarming til to grader. Hvis vi tar opp og forbrenner de enorme oljemengdene som ligger i disse reservene, vil en klimakatastrofe ikke være til å unngå.
Nesten alle er imot det – hele miljøbevegelsen, kirken, viktige deler av fagbevegelsen, flere store investeringsfornd, de fleste politiske ungdomsorganisasjoner. Også i Arbeiderpartiet er opposisjonen voksende. At norske myndigheter ikke vil ta dette innover seg og overstyre Statoil-ledelsen, er vanskelig å forstå. Det rimer på ingen måte med det ønsket Norge har om å stå fram internasjonalt som et foregangsland.
Da James Hansen mottok Sofieprisen i 2010 sendte han brev til statsminister Stoltenberg, med en sterk oppfordring om å bruke den eiermakten staten har i Statoil. I svaret han fikk – fra statssekretæren i Olje- og energidepartementet – heter det at regjeringen ikke kan blande seg inn i forretningsmessige avgjørelser. «I can however assure you that we will continue our offensive stance on climate change issues both at home and abroad».
Hansen oppfattet det som utenomsnakk og reint hykleri, det forstår jeg godt, sier Wiik. Han håper at den nye Klimavalgalliansen vil samle seg til et framstøt i forbindelse med Statoils generalforsamling våren 2015. Og så må vi ikke glemme at også Oljefondet har plassert flere titalls milliarder i tjæresandvirksomhet. Skal vi sikre et sunt og godt miljø for våre etterkommere, må disse pengene snarest omplasseres i fornybar energi og annen framtidsretta virksomhet.
Se James Hansen: My experience in Norway (2010)
Se flere nyhetsaker om tjæresand, Statoil og norsk politikk her: https://www.besteforeldreaksjonen.no/?cat=10
Våren 2012: 50 besteforeldre protesterer mot tjæresand utenfor Statoils hovedkontor på Vækerø utenfor Oslo.