Bra årsmøte på Lillehammer

Thor Heyerdal tok innersvingen på forsamlingen da han med humør og sjølironi – og med fakta og observasjoner fra sitt eget liv – innledet på Besteforeldreaksjonens årsmøte lørdag 13. sept. Hvor du enn kommer i verden, kan du se klimaendringene som alt har skjedd. På Svalbard der han som ung mann studerte isbjørner, er natur og landskap ikke til å kjenne igjen. De som vil forklare det som naturlige svingninger har en dårlig sak. Men det vi vet med stor sikkerhet, ved å studere de naturlige endringene gjennom Jordas historie, er at det skal lite til for å forårsake svære omveltninger. Det gir grunn til stor uro i dag, understreket han.

Grunnlovens miljøparagraf fortsatt i sentrum
Mer enn 70 deltakere var møtt opp for å høre på foredrag og være med i samtalene om Besteforeldreaksjonen, og om arbeidet for å få til de samfunnsendringene og den bevisstgjøring som vi trenger. Nytt styre ble valgt, med medlemmer fra hele landet. Halfdan Wiik ble gjenvalgt som leder. Han er initiativtaker til foreningen, som i flere år var et løst nettverk tilknyttet Framtiden i Våre Hender, men som i 2012 valgte å reorganisere seg som selvstendig medlemsforening. I dag har vi i underkant av 1000 betalende medlemmer, fortalte han. Det er knappe 3 promille av de 400.000 besteforeldrene i Norge.

Et sentralt anliggende har vært å høyne bevisstheten om Grunnlovens § 112, som skal sikre et sunt og bærekraftig miljø også for kommende generasjoner. Årsmøtet var enig om å videreføre en sterk satsing på dette. I sin tid tok Besteforeldreaksjonen initiativ til kampanjen Klimavalg 2013. Mange mente vi bør vurdere å ta et tilsvarende initiativ nå, for å se på muligheten for å få flere med i et arbeid som kan resultere i at det blir lagt større press på norske politiske myndigheter, for brudd på Grunnloven. – Det er noen ganger skremmende å se hvor uforpliktende våre politikere omgås lovene de selv har vedtatt, som en av deltakerne sa. Det bør de ikke slippe så lett unna med!

Psykologisk klimaparadoks og folkelig mobilisering
Med interesse lyttet forsamlingen til Sigrid Møyer Hohle, stipendiat i «klimapsykologi» ved Universitetet i Oslo, som summerte opp en del av kunnskapen om hvorfor vi reagerer som vi gjør – og hva som gjør at folk faktisk endrer adferd.

Det store paradokset er at mens klimaforskerne blir stadig sikrere i sin sak, og stadig mer bekymret, så synker andelen av de klima-bekymrede i opinionen. Folk flest opplever en stor avstand til det forskerne formidler. Mange tyr til ulike former for psykologiske utflukter og fornekting for å slippe å forholde seg til et budskap som oppleves fjernt og vanskelig å forstå. Åpenbart er det ikke lett å endre holdninger bare ved hjelp av mer fakta, sa Hohle. Erfaring fra mange samfunnsområder viser at det ofte er nærmest motsatt: Først må du få folk til å endre handlingsmønster, deretter blir de mer åpne for andre holdninger og ny kunnskap. Kan dette være en særlig utfordring for Besteforeldrene? spurte hun. Som ikke har gitt seg selv det ekspertisepreget som mange av miljøorganisasjonene har?

Fødselslege Gro Nylander, viden kjent for sin mangeårige innsats for amming, og mot røyking i svangerskapet («reisende i røyk og pupp»), har erfaring fra folkelig opplysningsarbeid på mange områder. Hun hadde valgt et sitat av Sigrid Undset som utgangspunkt for sitt foredrag: «Der kommer intet inn i intellektet, som ikke har vært innom følelsene først.» Den viktigste utfordring for en forening som Besteforeldreaksjonen er at vi greier å tale til hjertene. Vi er ikke og trenger ikke å late som vi er eksperter på noe som helst. Det holder lenge at vi er besteforeldre med tillit til våre egne verdier og vår egen dømmekraft. Skal vi komme noen vei i klimakampen, må vi lære av tidligere folkebevegelser og deres evne til å mobilisere følelser, varme og humor og opplevelsen av gode fellesskap. Det er en stor styrke at Besteforeldrene også har forskere blant oss. Men det er ikke enda mer klimafakta som skal til, hvis vi ønsker å få flere med oss, påvirke opinionen og bidra til å åpne folks øyne og sinn for at det finnes gode alternativer til den fossilbaserte økonomi og livsform.