Målet om å begrense global oppvarming til to grader krever en rask utfasing av olje- og gassproduksjonen, også den norske, skriver CICERO-forsker Glen Peters. I sin siste rapport konkluderer FNs klimapanel med at det ikke er forsvarlig å slippe ut mer enn 1000 milliarder tonn CO2. Med dagens utslipp har vi brukt opp denne kvoten allerede om 30 år. Likevel nøler politikerne, prøver å ri to hester samtidig og lager seg myter om at norsk olje og gass «er en del av løsningen». Dermed kan de om noen år bli tvunget til å sette i verk lynraske og rådyre utslippsreduserende tiltak, – eller å akseptere at togradersmålet ryker = klimakatastrofe.
Oljeindustrien og politikerne i de største norske partiene fastholder at olje- og gassproduksjonen må opprettholdes i overskuelig framtid. Slik utsetter vi oss også for økonomisk risiko. Får vi en sterk global klimaavtale, slik den norske regjeringen arbeider for, vil den sette strengere begrensinger på rike lands mulighet til å slippe ut klimagasser. Disse landene er de samme landene som kjøper norsk olje og gass.
Dagens klimadebatt er preget av tre misforståelser, skriver Peters: 1) at Norge har spesielt strenge miljøkrav til oljeindustrien, som gjør vår olje/gass «bedre» for klimaet, 2) at verden trenger norsk gass for å redusere klimautslippene, og 3) at framtidig norsk produksjon av olje og gass kan økes uten hensyn til rettferdig fordeling.
– Men for det første er det forbrenningen, ikke utvinningen, som står for de store klimautslippene. Norsk olje og gass gir rundt 500 millioner tonn CO2-utslipp per år, eller omtrent 100 tonn per innbygger. Det gjør oss til den fjerde største eksportør av klimaforurensning per innbygger i verden.
– For det andre: Gass kalles ofte et «overgangsbrensel». Gass kan riktignok understøtte nye former for teknologi på kort sikt, men må raskt fases ut på mellomlang sikt. Selv om forbrenning av gass gir lavere klimautslipp enn kull, så er det fortsatt et brennstoff som gir CO2-utslipp, og derfor ikke en del av den store klimaløsningen.
– Sist: Rettferdig fordeling er viktig i en verden på et stramt karbonbudsjett. Norge må forholde seg til en vanskelig avveining: jo mer olje og gass vi utvinner, jo mindre olje og gass kan andre, kanskje fattigere land utvinne.