Vi lever etter det olympiske motto – raskere, høyere, sterkere! Er det på tide med et nytt – mindre, færre, lavere? spør «krusedullfilosof» Hans Chr Medlien. Vi styrer i dag mot en irreversibel global oppvarming med en rekke ekstreme konsekvenser. Vi holder på å forårsake en artsutryddelse av historiske dimensjoner. Vi er på vei til å tømme Jordens forekomster av uerstattelig fosfor, nødvendig for alt liv. Hvis alle disse scenarier, som uavhengig av hverandre kan passere «point of no return» innen 30-80 år, har én felles årsak – da finnes det kanskje også én felles løsning?! Hva om svaret rett og slett er Max Minus?!
For mange, for mye
En fellesnevner for de tre nevnte problemstillinger er et annet dramatisk faktum; det kryr av altfor mange sultne mennesker , som til sammen forbruker betydelig mer enn vi tilfører spiskammer og fellesskap. Spørsmålene er; forbruk eller bruk for? Less is more – eller lesse på mer? Svarene munner ut i det samme; mange bekker små blir et enormt hav som en dag verken lar seg tømme eller temme. Årlige ørsmå prosenttall med eksponentiell vekst blir til himmelhøye søyler av dramatikk. Ett og ett skritt i feil retning ender opp i ingen vei tilbake.
Jeg tror svaret er Max Minus.
Vekst-syken
Det er på tide å hente lærdom fra en av dette årets mest omtalte menneskeskapte sysler, de olympiske leker. Herfra er det mye å høste, ikke minst av kritikken. Vi har sett hvor det har endt når ustoppelig vekst og gigantomani får styre – for noen få fra noen enda færre, men med konsekvenser for millioner. Vi kjenner det berømte mottoet citius, altius, fortius – raskere, høyere, sterkere. Dessverre tyder alt på at dette har spredd seg, formert seg og forvokst seg inn i vår tids forbrukssamfunn som en virus.
Mantra for vår tid
«Mer av mye» er blitt et mantra for vår tid. Og det er da jeg spør: Hva om tiden nå er inne for å erstatte det opprinnelig heroiske olympiske motto med et nytt. Hva med minus, paucior, humilius? Mindre, færre, lavere.
Tenk om vi heretter, på alle verdens arenaer der unge og eldre møtes – i hjem og skoler, på arbeidsplasser, i organisasjoner og politikken – daglig bistår planetens mest utsatte aktører? De stemmeløse; barna og alt levende liv.
Hva om vi belønner de beste trenerne, de som trener på helt nye og (r)evolusjonerende øvelser, øver på stadig mer krevende spørsmål – og svar, som; Hvor mye mindre kan jeg greie meg med heretter, egentlig? Hvor få varer av samme slag behøver jeg egentlig? Hvor mye lavere vekst går helt fint for oss? Hvor kort holder det at jeg reiser denne gang?
Ja, hva om Oslo 2022 viste verden den nye vinterveien og gikk for en max minus strategi? Et historisk OL som snudde på oppløpet og gikk i mål i andre enden, med stemmeløse gullvinnere på rekke og rad. Da skulle også jeg vurdere å stemme for.
Grønn konkurranse?
Mindre, færre, lavere. Minus, paucior, humilius. De grønnfargede latinske, nærmest greske, ordene, flyter ikke lett på tunga. De er tunge å svelge og vanskelig å fordøye, slik det er med alt nytt som bryter på tvers. Men la oss få dem inn i vokabularet. La de høres i enhver sammenheng hvor det er snakk om tid, rom og mengde. Svarene er trolig gledelig nærliggende. Gledelig realistiske. Gledelig lønnsomme.
Ja, kanskje kan citius, altius, fortius fortsatt bestå, så kunne vi også konkurrere i de grønne grenene i evig fornybare olympiader. Begrepet olympiade ble opprinnelig brukt om fireårsperioden mellom de olympiske leker. Det er i disse tohundreukers intervallene vi må kjempe og sloss, heie og hylle, vinne eller forsvinne, med spirit og dødsens alvor. Så kan vi innimellom arrangere fire ukers fargerike opptog, leker og stevnemøter mellom nasjonale miljøhelter, globale klimakrigere og forenede forbruksforbilder. Som er blitt raskere, høyere, sterkere. Dommerne kunne være de stemmeløses advokater, interesse- og hjelpeorganisasjonene.
Krusedullfilosof, forfatter, grønnskalling og verdensborger, med tilhold i sitt sjølskapte «Landet for undring og fantasi» nær Lillehammer.
Mindre er bedre!
Max Minus tenkningen, for å redusere alt det er for mye av. Mennesker og malaria, privat forbruk og offentlig byråkrati, fossil energi og CO2, mannlige ledere og maskulin grådighet, omstillingsmotstand og antibiotikaresistens.
Men Max Minus også for maksimal økning av minimaliserte livsgrunnlag som regnskog, matjord, bier, grunnvann, korallrev – og alt som bør vokse.
La oss applaudere alternative tankesprang og fryktløse bommerter. Alt + Delete er ikke svaret. La oss aktivere en ny og grønn knapp på det globale tastaturet – Restart. Handlingen Restart + holdningen «Alt kan forbedres med mindre energi, færre skader og lavere forbruk».
Helt Max Minus, pluss mye moro!
Et godt innlegg hvor alvoret er ikledd god humor.
Jeg støtter hans tankegang. Det er viktig at vi vekker den politiske eliten opp av dvalen. Det er også viktig at vi selv bidrar i det daglige. Se på eget forbruk. Reis kollektivt. Ta tog i stedet for fly. Sett ned tempoet. Ha det hyggelig og morsomt. Støtt partier og organisasjoner som reelt jobber for raskt reduksjon av klimagassutslipp.
Flott motto.
En kronikk om dette i Aftenposten – eller noen sider i A-magasinet – hadde gjort seg!