«Nei, nei og atter nei. Det er Statoil-styrets respons på tre forslag fra aksjonærer om å gjøre driften litt mer bærekraftig, framtidsrettet og etisk», skrev Dagsavisen i forb med generalforsamlingen i Stavanger 14. mai. En av de tre var Guttorm Grundt, veteran i Besteforeldreaksjonen og tidligere miljøvernleder i Oslo. – Et selskap hvor staten er dominerende eier skal ikke motarbeide statens offisielle klimapolitikk og FNs klimapolitikk, sier han til avisen. Hvis Statoil tømmer alle kilder, vil det i betydelig grad bidra til at vi ikke når målet om en global oppvarming på maksimalt to grader. Denne ukritiske petroleumshungeren henger ikke på greip.
Guttorm Grundt: Innlegg på Statoils generalforsamling 14.05.2014
Statoil skal, som et norsk energiselskap med den norske stat som dominerende eier, tjene penger. Og det gjør vi. Jeg er også tilfreds med at Statoil gjennom skatter, avgifter og utbytte bidrar til finansiering av statens pensjonsfond utland, og statskassen. Som bestefar er jeg imidlertid bekymret over Statoils negative klimabidrag til våre barnebarns fremtid. FN klimapanel advarer i sin siste rapport om behovet for dramatiske kutt i CO2-utslippene de nærmeste tiår. Jeg og Besteforeldrenes klimaaksjon skulle ønske at Statoil bidro mer til en fornybar fremtid for kommende generasjoner.
Det kan virke som om Styret deler min bekymring. I avsnittet om «Miljø og klima» uttaler Styret at selskapet må forberede seg på en framtid med økende energibehov, og et kontinuerlig fokus på effektivisering og utslippsreduksjoner. Men denne løfterike uttalelsen blir dessverre nullet ut av uttalelsen i neste avsnitt, der Styret konstaterer at: «Utslippene fra Statoils virksomhet ventes å øke som en følge av produksjonsvekst og modning av områder på norsk sokkel». Styrets beskrivelse av eget strategiske fokus røper heller ingen vilje til utslippsreduksjoner. Snarere tvert imot skal Statoil opprettholde en ledende letevirksomhet, ta ut hele verdipotensialet på norsk sokkel, styrke globale offshore-posisjoner, og maksimere verdien av våre landbaserte posisjoner.
Et eksempel på det siste er Statoils store engasjement i sterkt forurensende oljeutvinning fra tjæresand i Canada. Jeg er forbauset over at det sittende styre i Statoil ikke for lengst har gått ut av denne opplagte feilinvesteringen gjort av et tidligere styre. Jeg vil derfor støtte forslaget fra WWF og Greenpeace om at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandutvinning i Canada.
Det er ikke i aksjonærenes og våre barn og barnebarns langsiktige interesse å arbeide mot FN og Norges overordnete klimamål og internasjonale forpliktelser. Det er heller ikke etisk forsvarlig for Statoil å satse på fortsatt produksjon og nye feltutviklingsprosjekter i diktaturer med utbredt korrupsjon. Jeg har derfor fremmet et forslag for Generalforsamlingen om at: «Statoil selger seg ut av sine engasjementer i Angola og Aserbajdsjan, og reinvesterer salgsinntektene i økt satsing på forskning, utvikling og produksjon av fornybar energi, både nasjonalt og globalt.» Jeg ber om Generalforsamlingens støtte også til dette forslaget.
Den norske stat eier 67 prosent av aksjene i Statoil, men er ikke representert i styret. Det ledes av Svein Rennemo, som har lang erfaring fra oljebransjen. Her sammen med Statoils konsernsjef Helge Lund.