Grunnloven uttrykker vår frihet som nasjon og enkeltmennesker. Men når frihet blir retten til å skalte og valte med naturen, slik Statoil gjør med tjæresand, kommer friheten i konflikt med retten våre etterkommere har til ”et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares”, slik det uttrykkes i § 110 b. Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814, skriver Per Bjørn Foros i en kronikk i Stavanger Aftenblad. På Statoils generalforsamling 14. mai, i forkant av grunnlovsjubileet, vil det igjen bli krevd at de trekker seg ut av den massivt klimaskadelige virksomheten.
Stopp her!
Det er et stort paradoks at vi lar dette fortsette, når det er dokumentert at to tredjedeler av verdens oljeressurser må bli liggende urørt hvis vi skal ha sjanse til å begrense global oppvarming til to grader. Statoil later til å ha en helt annen agenda, dette bør og kan ikke staten som eier akseptere, sier Per Bjørn Foros. Han har i mange år undervist i pedagogikk og miljøfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har skrevet en rekke bøker og deltar som kulturkritiker i offentlig debatt.
– Som samfunn er vi fra tidenes morgen vant til å forsyne oss av alle tilgjengelige ressurser, på ethvert område så og si. Instinktivt bekymrer vi oss mest for at det skal bli for lite av det vi er avhengige av. Men problemet med de fossile ressursene i dag, er at det er alt for mye av dem. Det er gjort beregninger som viser at hvis all tjæresand i Canada blir utvunnet og brent, vil utslippene tilsvare det dobbelte av alle tidligere utslipp fra forbrenning av oljeprodukter siden begynnelsen av den industrielle revolusjon. Hvis vi skal begynne med å stoppe et sted, må det være her, det skjønner alle som vil ta fakta innover seg.
Oljefondet ut av tjæresand
Det dreier seg heller ikke bare om Statoil, minner Foros om. Også Oljefondet er involvert i tjæresandprosjekter, med investeringer på minst 50 milliarder kroner. Uten at Finansdepartementet ser ut til å ha vurdert miljøkonsekvensene av slik utvinning, eller bekymre seg synderlig for informasjonsplikten i Grunnloven.
– Staten har ansvar for å framskaffe tilstrekkelig god informasjon om konsekvensene av ”planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen”. Som borgere har vi rett til å bli langt bedre opplyst enn vi blir i dag. Det gjelder både norsk oljevirksomhet generelt og tjæresandutvinningen spesielt. Men ansvaret er spredt over lang tid og fordelt på mange regjeringer. Dermed blir konsekvensene lett uoverskuelige. De rammer framtidige generasjoner mer enn oss, og blir usynliggjort heller enn tydeliggjort.
Se kronikk i Stavanger Aftenblad