Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.
Regnestykke med flere usikre faktorer
Rapporten til Torvanger & Ericson Fører elektrifisering av plattformer på norsk sokkel til reduserte CO2-utslepp? (CICERO Report 2013:03) ser på virkningen under en rekke antakelser om hvordan elektrisiteten er produsert, og hvordan gass som frigjøres fra bruk i turbiner på plattformene, blir benyttet. Elektrisiteten kan tenkes produsert som typisk for Norge (norsk mix, svært lave utslipp av CO2), nordisk mix (noe større utslipp) og europeisk mix (store utslipp siden kullkraft fortsatt er viktig). Utslippene ved slik blandet produksjon av elektrisitet vil ikke være konstante over tid. Forholdene i 2012 og 2030 er studert. I denne perioden er det antatt at utslipp knyttet til europisk mix går ned med omtrent 45 % (fra 514 til 283 gCO2 per kWh).
Dersom vi i første omgang ser bort fra hva gassen som ikke lenger benyttes på plattformen, brukes til (den kan bli liggende i reservoaret), blir utslippene ved bruk av elektrisitet produsert med norsk mix svært små (reduksjon i utslipp på 96 %), mens bruk av europisk mix bare gir en reduksjon på 10 %.
Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip presenterer rapport om elektrifisering
Forholdene blir mer kompliserte når en ser på ulike måter for bruk av den frigjorte gassen. Vil den erstatte annen energibruk eller komme i tillegg? Dersom gassen brukes til produksjon av elektrisitet som erstatter europisk mix, er det beregnet at utslippene reduseres med 51 % i 2012 og 28 % i 2030. Går det til erstatning for kullkraftverk blir selvsagt gevinsten mye større.
Det er altså sannsynlig at det i alle fall i mange tilfeller blir en betydelig klimagevinst ved elektrifisering, men forskjellige anlegg må vurderes hver for seg. Gevinsten henger blant annet sammen med at virkningsgraden av gassturbiner på plattformer er lav, omtrent 30 %. I rapporten er denne antatt lik i 2012 og 2030. Vanlige gasskraftverk har en virkningsgrad på rundt 60 %. Hvis spillvarme også utnyttes, kan virkningsgraden komme opp i 90 %. Selv om det er noe overføringstap, vil det derfor bli gevinst hvis strømmen produsert med frigjort gass erstatter bruk av fossilt brensel. Argumentet om at det er det samme hvor gassen benyttes, er derfor ikke holdbart.
Rapporten tar ikke opp kostnadsaspekter og sier derfor ikke noe om hvor effektive disse tiltakene er sammenliknet med andre.
Vurderingen kompliseres ytterligere ved at oljeaktiviteten er knyttet til det europeiske kvotesystemet. Kjetil B. Alstadheim som er kommentator i Dagens Næringsliv, uttalte i Dagsnytt 18 at dette medfører at elektrifisering av sokkelen ikke spiller noe rolle for totale utslipp siden reduserte utslipp her vil oppveies av økte utslipp andre steder. (Dette er et nokså vanlig synspunkt blant økonomer.) Men taket på utslippene som kvotesystemet omfatter, skal jo justeres. Da ser en antakelig på mulighetene for reduksjoner. På litt lengre sikt vil derfor elektrifisering kunne påvirke kvotetaket. Dessuten kan noe av gassbruken ende opp utenfor kvotesystemet. Nå vil vel ikke elektrifisering av Utsira bety så mye at det vil påvirke takhøyden i nevneverdi grad, men det kan en vel si om de fleste enkelttiltak.
Det er prisverdig at Cicero har forsøkt å si noe om klimagassutslippene ved en eventuell fullelektrifisering av norsk sokkel. Men det framgår av rapporten at de realistiske alternativene som er undersøkt, ikke gir noen særlig effekt. Dette skyldes først og fremst kvotesystemet i EU som har et fast tak for kvoter (=tillatelser til å slippe ut CO2). Det betyr at dersom en bedrift i EU erstatter fossil energi med fornybar energi, så få en annen bedrift mulighet for å slippe ut like mye CO2 (til en meget lav pris). Klimagassutslippene er som Nissen på flyttelasset – umulig å bli kvitt.
Flere av de forutsetningene som legges til grunn i undersøkelsen, er også tvilsomme: Det gjelder bl.a. virkningsgraden av gassturbiner, forestillingen om at eksport av den gassen som i dag brukes på sokkelen vil erstatte kullkraft, overføringstap på kabler og rør, osv.
Jeg synes det også er et problem når undersøkelsen ikke angir enhetene i tonn CO2, men kun i prosent – da blir det vanskelig å finne et omtrentlig tall som kan sammenliknes med det totalt utslippet av klimagasser fra norsk sokkel og fra vår eksport. – det blir umulig å gjøre økonomiske beregninger av kostnadene ved en elektrifisering.
Ellers er vel ingen av de alternativene av europeisk energi som angivelig skal erstattes av ”overskuddsgassen” fra sokkelen (energi fra ”europeisk miks”, energi fra ”kraftvarmeverk” eller fra ”kolkraft”), særlig realistiske. Det som vil skje om Norge eksporterer også den gassen som nå driver sokkelen, er at norsk gasseksport vil fortsette ytterligere noen måneder etter at all fossil energi er hentet opp. Og det er jo i seineste laget.
Elektrifisering av sokkelen og europeiske utslepp av CO2
Odd Handegård har kommentert CICERO sin rapport om CO2-effekten av elektrifisering på sokkelen på bakrunn av Hans Martin Seip si oppsummering av rapporten, presentert på Bestforeldreaksjonen sine nettsider. Som hovudforfattar av rapporten vil eg gjerne respondere på dei kommentarane som eg synest er basert på mistydingar av rammene for og innhaldet i rapporten. Eg har inntrykk av at Handegård ikkje har lest rapporten – berre oppsummeringa, og om han har lest den burde han ha lest den meir grundig.
1. CO2-effekt under kvotesystemet.
På kort sikt har elektrifisering ingen effekt på europeiske utslepp pga kvotesystemet, men dersom delar av den frigjorte gassen blir brukt i bedrifter eller sektorar utanfor kvotesystemet blir det ein effekt på europeiske utslepp. Men over nokre år er kvotesystemet kvotetaket (summen av alle kvotane) ikkje statisk – det er politisk bestemt og politikarane i Europa kan endre på rammene for kvotesystemet. Difor vil tiltak og utsleppsreduksjonar i Norge og Europa dei neste åra påverke klimapolitikken og utforminga av kvotesystemet, i alle fall for perioden etter 2020, og dermed på sikt påverke europeiske utslepp.
2. Verknadsgrad gassturbinar.
Vår analyse er stilisert og basert på elektrifisering av ein representativ plattform. Vi har brukt 30% verknadsgrad på gassturbinane, 60% for gasskraftverk på land, og 90% for kraftvarmeverk og direkte oppvarming av bygningar, noko som reflekterer eksisterande standard. Det er mogeleg å byggje gassturbinar som har høgare verknadsgrad enn 30%, men dette er også eit spørsmål om kostnad, vekt og plass.
3. Bruk av frigjort gass (til kolkraft m.m.) Vi har rekna det som mest realistisk at frigjort gass blir eksportert.
Det er mogeleg at mindre behov for gass (til gassturbinane) betyr litt mindre gassutvinning, og at denne då vil strekkje seg over eit lenger tidsrom, men i forhold til CO2 er denne skilnaden lite viktig. Vi er oppteken av CO2-effekten 2012-2030. Eit mykje viktigare og usikkert forhold for europeiske utslepp er i kva grad den eksporterte gassen vil komme i tillegg til eller erstatte andre energivarer i Europa. Vi har sett på ulike alternativ for bruk av gassen når den erstattar andre energiproduksjon, og viser at dette er den viktigaste faktoren som bestemmer netto reduksjon eller ei for europeiske utslepp.
Avhengig av gassbruken kan europeiske utslepp pga elektrifisering gå alt i frå signifikant opp eller signifikant ned, og nettoeffekten er altså relativt usikker.
4. Overføringstap i kablar og rør.
Her har vi brukt estimat frå litteraturen og aktuelle aktørar i bransjen. Eg lurer på kva Handegård meinar med at desse føresetnadne er «tvilsomme»? Ein slik påstand bør dokumenterast, eller så blir det berre synsing.
5. Effekten er ikkje i tonn CO2.
Vi rekna fyrst ut effekten i tonn CO2, men rekna deretter om til i einingar relativt til gassturbindrift (100 einingar) for å gjere det enklare å tolke resultata i forhold til ulike scenario for straumproduksjon for leveranse til plattforma, og for ulike alternativ for bruk av frigjort gass og kav energiproduksjon den frigjorte gassen erstattar. Vår analyse er stilisert og er ikkje knytt til Utsirahøgda eller andre område. Den gjev heller ikkje estimat for heile sokkelen.
Vår analyse har heller ikkje med kostnadsestimat, slik at ein kunne finne CO2-effekt per tonn og kan direkte samanlikne med andre klimatiltak. Alle desse avgrensingane er definert av rammene vi hadde for prosjektet.
Beste helsing
Asbjørn Torvanger
Forskar, CICERO
Takk til Torvanger for greit svar. I tillegg vil jeg nevne:
Jeg tenker at å erstatte fossil energi mest mulig med ren energi er viktig både reellt og symbolsk:
– Det er ok at ren energi er dyrere for fossilprodusenter når de blir nødt til å kable og kjøpe strøm. Oljeselskapene slipper uansett alt for billig fra de langsiktige kostnadene de er med og påfører verden på sikt.
– Det er viktig å synliggjøre alternativer til å brenne gassen og produsere mer CO2
– Det er viktig at vi stimulerer produksjon av ren energi gjennom etterspørsel også til plattformer
– Langsiktigheten i prosjekter som dette gjør at det er svært viktig å stille krav om 100 prosent elektrifisering fra land fra dag1 for hele feltet. Oljebransjen har lange tradisjoner på å skli til seg nye fordeler over tid. Det må ikke tillates, f.eks. en 60% elektrifisering som de ønsker.
– Alle alternative nyvinninger som elektrifisering av sokkelen – og som el-biler – kan ha sine begrensede positive effekter i en startfase. Men videreutviklingen i en slik riktig retning må hele tiden forsterkes og støttes , og ikke bremses av motforestillinger slik Handegård og andre gjør i denne saka – og f.eks. .O.B.Berg gjør i spørsmål om el-biler.
– Det er utmerket om denne elektrifiseringa av sokkelen kan komme som alternativ til gassturbiner, også i fall gassen til sistnevnte likevel vil eksporteres og forurenser i andre land.
Finn Bjørnar Lund
Asbjørn Torvanger:
Jeg kan ikke se at vi i praksis er så svært uenige:
1. Du skriver at ”på kort sikt har elektrifisering ingen effekt på europeiske utslepp pga kvotesystemet…”. Dette er også mitt hovedpoeng, og det er små sjanser for at systemet kommer til å bli endret til det bedre – jeg viser her til de planene EU nå er i ferd med å implementere og som innebærer at det blir umulig å få til et kvotesystem som fungerer. Helt andre alternativer må til.
2. De tallene dere bruker er ikke helt i samsvar med praksis – mye av spillvarmen fra gassturbinene på sokkelen kan brukes (og blir brukt), og gasskraftverkene i Tyskland har ikke en effekt på 90 %. Ellers viser jeg til debatten om den såkalte ”Energy Payback Ratio” (EPR) som illustrerer nytten av at vannkrafta disponmeres til nasjonale formål.
3. Den største reduksjonen i klimagassutslipp kommer hvis gassen fra gassturbinene i Nordsjøen erstatter bruken av kull. Men det finnes ingen indikasjoner på at dette vil skje i EU, og andre måter å erstatte europeisk kraft på, gir små utslag slik jeg tolker Ciceros utregninger.
4. Du skriver at overføringstapet er er ”estimat frå litteraturen”. Hvor mye tapet er i rørtransport vet jeg ikke, men tapet i kabler til elektrisk kraft har jeg sett litt forskjellige tall på. Men jeg fant ingen utregninger i notetet – derfor brukte jeg uttrykket ”tvilsomme forutsetninger”. – Kanskje jeg burde brukt et annet uttrykk?
Det eneste tiltaket som vil kunne redusere klimagassutslippene er å la mye av den fossile energien bli liggende i bakken. LoVeSe er en god begynnelse, men det trengs mye mer. Symboltiltak og enormt kostbare tiltak med mikroskopisk betydning er illusjoner som det er grunn til å advare mot.
Jeg viser ellers – for spesielt interesserte – til denne rapporten: https://www.besteforeldreaksjonen.no/?attachment_id=12367
Mvh
Odd Handegård