Jeg tar imot denne prisen, ikke for meg selv, men for de mange tusener som de siste årene har kommet sammen, og skapt en ny klimabevegelse, sa Bill McKibben, grunnlegger av nettverket 350.org, i sin takketale ved tildeling av Sofieprisen. Denne bevegelsen burde egentlig være unødvendig, fortsatte han. Det er 25 år siden forskerne forklarte oss at klimaendringene er den største trussel menneskeheten har stått overfor. Hvis vårt politiske system hadde fungert slik det skal, ville vi nå vært i gang med å bytte ut fossilt brensel med fornybar energi. Vi ville ikke vært ferdig med jobben ennå, men på god vei mot en sunnere framtid.
Kunnskap, moral og oljemakt
Mangelen på politisk handlekraft er spesielt slående nå når konsekvensene av global oppvarming er blitt så tydelige. For 25 år siden var det meste av skadene fra det vi kalte «drivhuseffekten» fortsatt litt abstrakt og teoretisk. Men ikke nå lenger. 80 % av sommerisen i Arktis er allerede borte. Havene er 30 % surere enn de var. Vi ser en jevn, nådeløs vekst i alvorlige klimahendelser: rekordstore nedbørsmengde, lengre skogbrannsesong, ekstrem varme og tørke, spredning av sykdommer til nye områder.
Landbruksforskere ved Stanford og University of Washington har nylig kommet fram til at fra nå av vil hver grad økning i global gjennomsnittstemperatur bety at verdens kornavlinger reduseres med 10 prosent. Heves temperaturen tre grader, vil antall kalorier på planeten fall med 30 prosent.
Så hvordan kan vi vinne denne kampen og lykkes i å få de forandringer vi trenger, når kunnskap og fornuft ikke strekker til? Fossilindustrien er den mest pengesterke virksomhet i menneskehetens historie, og har også vist at de har vilje til å bruke penger for å sikre seg at ingenting endres. Derfor tenkte vi da vi startet 350.org, at vi er nødt til å prøve å mobilisere en annen form for valuta: folkelige bevegelser. De måles ikke i kroner eller euro eller dollar, men i engasjement, åndskraft og kreativitet. Vi kan ikke ta pengene fra oljegigantene. Men det er mulig å gjøre dem moralsk konkurs, og svekke deres makt over våre politiske institusjoner.
Med sitt enorme oljefond kan Norge ha en viktig rolle å spille. Tida er inne for å gjøre slutt på investeringene i fossilt brensel. Landets rikdom er bygd på olje, for det meste fra en tid da vi ikke fullt ut forsto farene. Men nå må pengene investeres i fremtiden, ikke fortiden. Det er et spørsmål om moral. Hvis det er galt å ødelegge klimaet, så er det også galt å tjene penger på skadeverket. Hvis Norge tok et slikt kritt, ville det gi gjenlyd, og sende et kraftfullt politisk signal til resten av verden. Det var det som skjedde for en generasjon siden, da mange virksomheter og regjeringer solgte sine eierandeler i selskaper som samarbeidet med apartheidregimet i Sør-Afrika.
Fra Bill McKibbens tale i Chateau Neuf 28. okt. Les hele talen: I am so grateful for this prize.